Utdanningsdebatten i Idretts-Norge har blusset opp igjen: – Unødvendige barrierer

Aftenpostens sak om Mina Mjærum, håndballspilleren som ble tvunget til å velge mellom studier og idrett, har skapt reaksjoner.

Kristine Leine (venstre) og Mina Mjærum måtte velge mellom studier og idrett.  Foto: NTB scanpix / Carina Johansen

idrettspolitikk

– Saken er et av mange eksempler på mange og unødvendige barrierer mot å kombinere toppidrett med studier, sier Nina Sandberg (Ap). Hun er medlem av Stortingets utdannings- og forskningskomité.

– Da Arbeiderpartiet foreslo tiltak for mer fleksible studieløp og mer fleksibel studiestøtte i Stortinget i høst, var regjeringspartiene imot, fortsetter politikeren.

Regjeringspartiene stemte imot forslaget fordi de jobber med en egen reform som også skal omhandle toppidrettsutøvere.

– Regjeringen er i gang med kompetansereformen «Lære hele livet». Reformen skal gjøre det enklere å kombinere jobb, for eksempel som toppidrettsutøver, med utdannelse. Blant annet utvikles modulbaserte opplæringstilbud som kan kombineres med jobb. I november i fjor mottok regjeringen livsoppholdsutvalgets rapport og før ferien i år Markussen-utvalgets rapport. Begge rapportene skal følges opp som en del av kompetansereformen, sier statssekretær Tom Erlend Skaug (H).

– Det er skuffende at regjeringspartiene ikke vil legge mer til rette. Arbeiderpartiet mener vi som samfunn må stille opp for at toppidrettsutøvere skal kunne ta en utdanning å leve av når idrettskarrieren er over, avslutter Sandberg.

Praksis og turnus skaper problemer

Mina Mjærums historie griper inn i en debatt som var het i slutten av 2018. Da fortalte fotballspiller Kristine Leine om at hun måtte gi opp studiene for å kunne være med på landslagssamlinger.

Mina Mjærum måtte velge mellom studiene og idretten.  Foto: Carina Johansen

Leine prøvde å bli sykepleier. Mjærum var nesten ferdig fysioterapeut.

– Den største utfordringen er å få gjennomført praksis/turnus på profesjonsstudiene, og generelt obligatorisk aktivitet/undervisning som ikke er mulig å flytte på, forklarer Olympiatoppens karriererådgiver Tonje Hinze.

– Universitetene og høyskolene bruker i dag store ressurser på å organisere gode praksisopphold for studentene på utdanningene der dette er obligatorisk, og ønsker idrettsutøvere så vel som andre studenter velkommen hver høst. Det er viktig å være klar over at svært mange studenter har behov for, og søker om, særskilt tilrettelegging for eksempel fordi de er toppidrettsutøvere, aleneforsørgere eller har omsorgsansvar hjemme. Det er viktig at institusjonene strekker seg så langt de kan for å få hverdagen til å gå opp, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).

Forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V).  Foto: Audun Braastad / NTB scanpix

Vil se på virkemidler

Ministeren innrømmer at ikke alle utdanninger enkelt lar seg kombinere med toppidrett.

– Jeg er glad for at mange idrettsutøvere også ser verdien av høyere utdanning. I dag legger mange utdanningsinstitusjoner spesielt til rette for at toppidrettsutøvere skal kunne studere samtidig som de satser på toppidrett. Olympiatoppen har avtaler med både med universiteter og statlige og private høyskoler. Det er likevel ikke slik at enhver utdanning lett lar seg kombinere med denne satsingen, sier Nybø.

– I studier med mye praksis, som gjerne kjennetegner helse- og sosialfaglige utdannelser, er det viktig at studenten får en like god utdanning som sine medstudenter, og det er ikke alltid lett å kombinere med ulike behov. Vi vil se mer på hvilke virkemidler vi kan justere for å gjøre det enklere å ta høyere utdanning for ulike grupper uten at dette går ut over kvaliteten på utdanningen studentene får, fortsetter hun.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
idrettspolitikk