VM-helten lurte på om løpet var kjørt. Men én tanke holdt liv i drømmen.

En stund lurte Sjur Røthe på om han hadde nådd toppen for lengst, men stahet og ønsket om aldri å gi opp sørget for at han fikk VM-gullet som 30-åring.

Sjur Røthe under presentasjonen av langrennslandslagene for kommende sesong. Presentasjonen fant sted på Holmenkollen Park Hotel i Oslo 29. april.   Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.

langrenn

I ski-VM i Seefeld sist vinter ble han individuell verdensmester i skiathlon etter flere sesonger med motgang og sykdom. Han tok også bronse på femmila og var med på Norges seierslag i stafett.

Vossingen er en seiging av dimensjoner, og han gir seg aldri. Da NTB snakket med ham under treningssamlingen på Sognefjellet tidligere i juni fortalte han åpent om hvordan det var å slå igjennom for fullt i godt voksen alder.

– Vi har vært heldige som har hatt unike skiløpere som har slått igjennom som første- eller andreårs seniorer i de siste årene med Petter (Northug) og Johannes (Høsflot Klæbo. Men normalen har vært at folk har slått igjennom når de har vært mellom 25 og 30 år. Jeg er nok mer av den gamle skolen, som har slitt litt, og så har det løsnet, sa Røthe.

Han mener at det han leverte i sesongene opp mot det første individuelle VM-gullet ikke var bra nok.

– Jeg begynte å lure på om jeg hadde nådd toppnivået mitt. Er dette mitt maksimale? Sånn er det enkelte ganger. Plutselig når du et nivå der en ikke er bedre, og er en på samme nivå i tre år, er det naturlig å tenke at ok, dette er toppen. Men hos meg har det satt seg at en aldri skal gi opp, i hvert fall ikke om en føler at en har mer inne. Du må ikke gi opp! Det er jeg veldig glad for at jeg ikke gjorde.

Sjur Røthe var godt kamuflert under treningssamlingen på Sognefjellet tidligere denne måneden.  Foto: Tore Meek / NTB scanpix

To topper

Røthe forteller om supersesongen og er aller mest fornøyd med at han klarte å være jevnt god gjennom hele sesongen, og at han i tillegg fikk fram to formtopper på de to viktigste helgene for hans del.

Han hadde et delmål om å være i kalasform på verdenscuptremila på Beitostølen i desember, for han visste at det var hans måte å komme seg til VM på. Da det endte med seier, ordnet det seg på rappen.

– Da kunne jeg slippe meg ned og samtidig prestere bra på rennene som kom, og deretter være i toppform i VM. Det er det jeg er aller mest fornøyd med.

Røthe dundret til med et nytt pangløp og ble fortjent verdensmester.

Motivert

Den forrige sesongen gir motivasjon mot det som kommer, selv om den neste er en mesterskapsfri variant.

– Jeg liker for så vidt ikke å sette meg mål om hvor mange sesonger jeg skal gå på ski. For motivasjon sin del bør dette være en uviss ting slik at du holder deg sulten. Hadde jeg sagt at jeg skulle ha gått på ski i to år til, så hadde det ødelagt for motivasjonen min i treningsarbeidet. Nå føler jeg at jeg er veldig motivert for å gå fort på ski i sesongene som kommer, og jeg tror at jeg skal ha en bra mulighet til å fortsette å utvikle meg, sier Røthe.

Han forteller at han vet at nivået han har inne er bra. Målet er å gjenskape mye av det han klarte i fjor.

– Klarer jeg å levere på det jevne nivået som jeg hadde i fjor, så skal jeg være veldig fornøyd med det. Jeg har selvsagt lyst til å utvikle meg enda mer også.

Dessuten vet 30-åringen at han uansett ikke kan tillate seg å ligge på sofaen. Han kjenner lite til smertene som følge av den revmatiske sykdommen han må leve med, men det betinger at han rører på seg.

– Jeg er stiv og støl av og til, men det er fordi det har vært for lite aktivitet. Det er det eneste. Jeg er avhengig av å bevege meg. Det går ikke uten at jeg er i aktivitet. Du gjør det du er avhengig av.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
langrenn