Disse forslagene har nå vært ute på høring. Stranda hamnevesen KF (STHA) har gitt en uttale som Stranda kommunestyre har sluttet seg til enstemmig.

STHAs høringsuttale er svært konkret og poengtert, og jeg håpet derfor at uttalen ikke skulle være egnet til å bli misforstått. Jeg registrerer likevel at Verdensarvrådet ved Arne Sandnes i flere store medieoppslag spør hvordan en skal tolke meningene våre. Så gir han selv svar som jeg ikke kjenner meg igjen i.

Jeg stusser over hva han egentlig mener med at «verdsarvfjordane vert slått i hartkorn med alle andre fjordar» dersom de nye miljøkravene blir gjort gjeldende i de andre fjordene i landet. Dersom han med dette mener at verdensarvfjordene blir mindre attraktive og mindre særegne dersom miljøtiltakene også innføres i andre fjorder, er jeg uenig i et slikt synspunkt.

Dessuten er det mange andre destinasjoner som ønsker strengere miljøkrav og bruk av mer miljøvennlig teknologi. Det vil være bra for miljøet, og vi bør alle være med å støtte opp om dette.

Om noen skulle være i tvil, så sier ikke høringsuttalen vår at dersom en ikke lykkes med at de nye miljøkravene skal gjelde i de andre fjordene (nasjonale regler), så vil STHA at forurensende skip skal fortsette å gå i verdensarvfjordene. Vi viser i uttalen til de negative økonomiske konsekvensene som kan oppstå. Et samfunnsøkonomisk- og et overføringstap som er vist i MENON-rapporten, og som rammer verdensarvfjord-områdene spesielt hardt.

I denne debatten ønsker jeg å poengtere følgende:

• STHA mener at det er viktig å få på plass strengere miljøkrav i verdensarvfjordene, og vi støtter fullt ut de tiltakene som Sjøfartsdirektoratet nå foreslår. Vi ønsker også en streng kontroll med at alle skip overholder de nye kravene.

• Sjøfartsdirektoratet har begrenset tiltakene til å gjelde verdensarvfjordene. Det forstår jeg godt i og med at det var «bestillingen» fra departementet. STHA mener likevel at miljøtiltakene i tillegg må gjelde de andre norske fjordene. Miljøkravene må være nasjonale.

Etter der jeg forstår har det kommet inn svært mange høringssvar (ca. 70). Mange av disse peker på at kravene må også gjelde andre områder enn verdensarvfjordene. Det vises til nasjonale krav, og STHA er derfor langt fra aleine om å ha disse synspunktene.

• Det er et tankekors dersom forurensende skip fortsatt får anledning til å gå til nærliggende destinasjoner til verdensarvfjordene. Konsekvensene kan bli at skip legger til kai i nabohavner med akkurat den samme negative påvirkningen av miljøet. Den totale miljøeffekten blir slik liten. Vi bør ta grep som innebærer at cruiserederiene får langt større grunn til å investere og omstille til miljøvennlig teknologi når de ønsker å komme til Norge. Nasjonale regler vil være et slikt grep.

• STHA mener også at når miljøutfordringer skal løses i Geiranger, så er det viktig å basere seg på fakta og se land- og sjøbasert trafikk samla. Vi støtter derfor opp om forskningsprosjekter som arbeider med disse spørsmålene. Vårt håp er at dette kan gi grunnlag for både et bedre miljø og en trygg og god helse for innbyggerne.

For min del håper jeg at en, ved godt samarbeid mellom alle berørte aktører, kan finne gode løsninger slik at cruiseturister kan ønskes velkommen også i fremtiden. STHA ønsker at miljøtiltakene blir gjennomført på en bærekraftig måte for miljøet.

Men vi er også sterkt opptatt av at grepene blir slik at vi kan ta vare på arbeidsplasser, bosetting og samtidig legge til rette for fremtidig næringsutvikling og verdiskaping.

Det tror jeg vil være det beste for verdensarven også.

Dersom det fortsatt er ting som er uklart om vår høringsuttale, inviterer jeg gjerne Arne Sandnes til en kopp kaffe og en nærmere samtale rundt dette.

Styreleder Olav Bratland i Stranda hamnevesen inviterer lederen i Verdensarvrådet til kaffe for å forklare. Arkiv. Foto: Knut Arne Aarset