Sunnmørsposten har fokusert på styreleder, prosjektdirektør og utbyggingssjef sine lønninger, både på lønnens størrelse og forretningshemmeligheter.

Det er sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR-prosjektet) det er snakk om. «Lønn i det offentlige er i utgangspunktet offentlige opplysninger», og Sunnmørsposten kommer til å klage på hemmelighold rundt lønn», slik står det skrevet. Dette er gledelig.

Det må være en selvfølge at slike saker ikke holdes hemmelig. Det er ikke åpenhet eller ikke jeg nå ønsker å ha fokus på, men store umoralske lønninger. Samfunnet har en stor kake å bruke av, og får noen et stort stykke blir det mindre igjen til fordeling.

I denne kaken er det mange lovpålagte oppgaver, men også mange viktige oppgaver som ikke er lovpålagt, men helt nødvendig for den det gjelder.

Vi leser videre i avisen: «Da Johan Arnt Vatnar var prosjektdirektør for sjukehuset i Tønsberg, ble han tilbudt 323.800 kroner i måneden».

Det er mer enn enkelte har i årsinntekt. Jeg mener absolutt at slike jobber skal lønnes godt, men ikke umoralsk som det nå er blitt. Det er noe med hvor skal listen legges, både for ettertiden og som kan forsvares moralsk. Dette kan vi som samfunn ikke godta når vi ser alle lovpålagte oppgaver som ikke kan gjennomføres på grunn av for lite penger. Dette er noe politikerne på Stortinget og regjeringen må ta tak i. Helse og omsorgsdepartementet må også sørge for at Helse Møre og Romsdal får overført mer penger.

Nå er det Aure- og Mork rehabiliteringssenter det gjelder. Vi kan ikke legge ned rehabiliteringsplassene der.

Tjenesten er viktig for dem som trenger den. Mange får blant annet slag, mange av dem er unge og i yrkesaktiv alder. De fortjener å få den beste rehabilitering for om mulig å komme tilbake til jobb. Når jeg også vet at rundt omkring i kommunene er det rehabiliteringsavdelinger på sykehjemmene med få plasser, liten bemanning og kompetanse, blir dette helt feil og en galskap uten like.

Mork er for «tunge» rehabiliteringspasienter, og mange takker for uker og måneder de fikk der, for noen kanskje år.

Går styret inn for dette blir det ikke et spesialisert rehabiliteringstilbud igjen i nordre del av fylket. Muritunet og avdeling ved Ålesundsjukehus er det som blir igjen av denne tjenesten i vårt fylke. Et stort tap for dem som trenger dette tilbudet.

Er dette et forslag for om mulig å samle all rehabilitering ved Ålesund sjukehus med tanke på å bli universitetssjukehus?

Vi bor i et av verdens rikeste land og greier ikke å styre helsetjenestene våre slik at de som trenger de får nyttiggjøre seg de. Jeg forstår at styret i Helse Møre og Romsdal er under press, og mange nedskjæringstiltak er nødvendig for å få budsjettet i balanse. Jeg vet også at direktør Remme er pålagt å komme med konkrete forslag til sparetiltak. Men det må nå vel være lov å ikke foreslå sparetiltak som får så store negative konsekvenser? Mest sannsynlig fører dette til økt liggetid på sjukehusa, og kommunene må betale store summer for ferdigbehandlede pasienter.

Er det ingen i systemet som ser galskapen og kan gjøre noe for å snu utviklingen som bare blir verre?

Nå er det på tide at Helse Møre og Romsdal også ser på ledelsesstrukturen og reduksjon i «rådgiverstaben» i egen organisasjon. Remme med flere må snart innse at stedlig leder på hvert sjukehus er helt nødvendig om ikke hele helseforetaket skal rakne. Men i denne omgang ber jeg styret i Helse Møre og Romsdal om å ta til fornuft.

Gå imot forslaget om nedlegging av Aure- og Mork rehabiliteringssenter.

I morgen kan det være du eller jeg som trenger plass.