Mye harme har det vært etter Bygdebladets reportasje om den nye folkehøyskolen på Sjøholt.

Vi blir alle satt på prøve i forhold til hva vi er villige til å godta når vi er imot. Toleranse er en vanskelig sak.

Hva handler det om bortsett fra arbeidsrett? Vi hører om ungdommer som er redde for å stå fram. Hva vil de si de som står rundt meg? Hvorfor har Gud skapt meg homofil, – akkurat meg?

Da blir det viktig for meg å minne om hva som står på nettsiden til Fri; «.....Denne missmatchen (vedrørende kjønnsidentitet) kan svært ofte være forvirrende og krevende å kjenne på, nettopp fordi troen for mange er en så elementær del av livet. FRI er opptatt av at ingen skal måtte velge mellom sin tro og sin seksuelle identitet … Det kan være et både og.»

Det er ord vi burde fått høre. Mennesker er skapt ulike. Vi er til for å fordype og bekrefte hverandres liv. Lar vi vår kjønnsidentitet stå i veien blir det marginalisering.

Denne muligheten legger IMF vekk ved å holde skeive liv vekke fra sitt oppdragermiljø. Det er en fornekting av livets realiteter. Vi vet at noen er homofile. Da er vår oppgave å bidra på en slik måte at de blir stolte av sin legning. Det å elske seg selv er nært forbundet med nestekjærlighet.

Vi bifaller ikke hva Paulus sa om kvinnenes plass i forhold til mannen. Vi bifaller heller ikke Paulus sine betraktninger om slavenes rolle. Skal vi kunne identifisere oss med det bibelske budskapet, må det ha tilknytning til våre liv.

Hvordan skal dette se ut i det virkelige liv? Vi vet at livene våre ikke er perfekte. Derfor må vi snakke om kjønnsidentitet og tro. Da kan det bli et både og.

Når IMF sier nei til homofili søkere; hva forteller det meg ut over arbeidsrett?

Kristen tro handler først og fremst om å regulere folks seksualitet. Noe som i neste omgang marginaliser. Tro er et bestemt livsmønster. Mønstre som langt på vei er kulturelle og historisk betinget. Det er ikke Bibelen som har endret seg, men vår kunnskap om skeive liv.

Den danske teologen Løgstrup sier noe om at kirken har lært oss å ta ansvar for hverandre. Dersom Bibelen skal ha noe med våre liv å gjøre, må vi kjenne oss igjen i tekstene. Hvilke rollemodeller har vi? Hvordan møter Jesus utstøtte og annerledestenkende? Da kan konklusjonen bli at vi er skapt til det vi er; mennesker i Guds bilde. Vi er skapt til mann og kvinne. Dette er ikke uttrykk for en ordning, men et uttrykk for et mangfold som Gud i utgangspunktet har ønsket skal være der. Da står ikke valget mellom tro og kjærlighet. Det er å ta ansvar for hverandre.

I dag går min takk til FRI for gode ord. Det opplyser mitt liv og mine tanker. Tausheten roper fra annet hold.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!