Møre og Romsdal fylkeskommune har gjort noen kraftige og urasjonelle kutt i budsjettet for 2020–2023. Der det er snakk om å kutte hele 100 millioner i utgifter, og 50 av de skal være i utdanningssektoren.

Deretter skal busstilbudene kuttes ned 16 millioner og helsetilbudet bli kuttet ned med 15 millioner. Og vi skal samtidig fokusere på bærekraftig fremtid?

Kutt i utdanninga – mulighetene våre?

Kuttene i videregående opplæring utgjør halvparten av budsjettkuttet fylkeskommunen har vedtatt. Utdanning er fremtid, der alle skal ha valgfrihet, men slik blir det ikke fremover. Der yrkesfaglige linjer blir lagt ned, og elevene blir tvunget til å søke på det som er de billigste utdanningsområda, altså studiespesialiserende.

På denne måten begrenser vi ungdommenes frihet, og de svakeste faller fra. En annen konsekvens blir at flere og flere reiser bort og må flytte i en alder av 15/16 år for å ta den utdanninga de drømmer om, selv om de kanskje ikke er klare for det. Vi jager de ut av fylket, og hva om de ikke kommer tilbake?

Kutt i busstilbudene – friheten vår?

Busstilbuda i Ålesund og omegn skal bli kuttet ned med hele 6 % og over 6 % i hele fylkeskommunen. Nesten 4 millioner skal spares på å øke priser, der prisene ikke er de billigste fra før av.

Pris på månedskortet for ungdom skal økes med over 17 %, som er den største økningen på flere år. De minste kommunene blir mest preget, akkurat der tilbudene er dårligst fra før. Målet var å øke kollektiv transport med 15 %, men nå skal vi minske de.

Fylkeskommunen motsier målene sine, og hvordan skal vi da fokusere på bærekraft?

Kutt i helsesektoren – trivselen vår?

Fylkeskommunen har foreslått å legge ned en av de viktigste sengepostene, Seksjon for utgreiing og behandling på Lundavåg.

I tillegg er det foreslått å nedlegge alderspsykiatrisk sengepost i Ålesund, for å spare 15 millioner. Dette vil føre til kutt av sengeplasser, der Møre og Romsdal fra før ligger under nasjonalt gjennomsnitt.

Kuttene som kommer av disse forslagene vil gå utover kvaliteten på behandlingen og vil føre til sprengt kapasitet, der færre kommer til å få den hjelpen de trenger og vi skal ta konsekvensene.

Hvilken fremtid er det vi vil ha?

Fylkespolitikerne ønsker å kutte ned på mulighetene våre, friheten vår og trivselen vår. Men dette er ikke en fremtid vi ønsker. Innbyggerne blir nedprioritert fordi fylkeskommunen skal spare penger. Hva blir de neste forslagene og hvorfor skal unge og psykisk syke betale prisen?