Kronikk:

«Svindel blir stadig mer avansert»

Også jeg som er banksjef, og dermed bør ha alle forutsetninger for å lukte ugler i mosen, holdt på å bli lurt av avanserte svindlere.

Illustrasjonsfoto: Erik Johansen / NTB scanpix  Foto: Erik Johansen

Meninger

Jeg sitter i styret i volleyballklubben til dattera mi, og nylig fikk jeg mail fra styreleder om å betale ut 90.000 kroner til en engelsk konto. Utbetalingen måtte skje fort, og i sammenheng med at noe annet skulle betales. Mail og språk var helt riktig, settingen var troverdig.

Det var like før jeg bet på, men da jeg la inn beløp på konto, måtte jeg inn på mailen og se på nytt. Jeg svarte på mailen og ba henne bekrefte, men fikk ikke svar. Så ringte jeg henne, og hun ante ingenting. Når selv jeg som banksjef nesten blir lurt, sier det mye om hvor utrolig utspekulerte svindlerne har blitt.


Kinesere tiltalt i USA for massiv hacking

Fire ansatte i det kinesiske forsvaret er blitt tiltalt i USA for et datatyveri som skal ha rammet halve USAs befolkning.


Kampen mot svindel er en katt-og-mus-jakt der de kriminelle finner stadig mer utspekulerte metoder. I løpet av 2019 økte forsøk på betalingssvindel med nærmere 100 prosent, ifølge våre tall fra Danske Bank. Svært avanserte former for svindel mot bedrifter utgjør hoveddelen av økningen.

Kortsvindel, såkalt skimming, var den vanligste svindeltypen for noen år siden. Etter innføring av chip på kortene ble man nesten kvitt fenomenet. Derfor har svindlene utviklet nye metoder for å lure deg, og dette er de vanligste for å lure privatpersoner i hverdagen.

Phishing: Å pøse ut mail i håp om at noen svarer. Bare se på søppelkassa på gmail-kontoen din. Det går ut milliarder av spam-eposter hver dag, og folk går fortsatt på denne typen svindel.

Smishing: SMS-basert svindel. Svindlerne sender ut lenker via sms. Slike sms kommer gjerne når skattepengene er klare, eller andre naturlige tidspunkt for inn- og utbetalinger på kontoen.

Vishing: Svindel via telefon. Du har kanskje fått en stotrende telefon fra India der de utgir seg for å være IT-support og vil ha deg til å oppgi betalingsopplysninger.


Lime-kunder utsatt for skimming og svindel

Oslo (NTB): Flere kunder som handlet i Lime-butikkene til Sajjad Hussain (38) opplevde senere at bankkontoene deres ble misbrukt i Thailand.


Dette er de masseproduserte svindelforsøkene i en relativt enkel form. Så har vi de mer avanserte svindelforsøkene mot privatpersoner.

Investeringssvindel: Du får et tilbud om å investere i kryptovaluta eller noe annet som har vært mye i mediene, gjerne i form av en annonse på sosiale medier. Annonsen garanterer høye gevinster. Noen tar kontakt med deg i etterkant, og selgerne er svært profesjonelle og overbevisende.

Love scam: Svindlerne gjør seg kjent med deg via sosiale medier, og målretter seg gjerne mot enslige voksne damer. Utgir seg typisk for å være en utstasjonert amerikansk soldat. Bruker god tid, gjerne mange måneder. Begynner i det små, og bygger en svært troverdig historie.

Rental scam: Svindel i forbindelse med ferieutleie. Via nettet kommer du i kontakt med utleier av feriehus. De tilbyr deg gjerne early bird-rabatt, men da må du sende meg pengene direkte til selger. Når du ankommer feriestedet så er ikke leiligheten der.

De store pengene

Men trenden som øker mest er de mer avanserte svindelforsøkene mot bedrifter, også her kan vi dele i kategorier. I den første formen blir topplederne personlig lurt, i den andre er det knyttet til uklarhet og forvirring rundt regningsbetaling.


Svindel tilknyttet kryptovaluta florerer:

Bank advarer mot aktive svindlere i sommer

Spesielt eldre som blir svindlet med tilbud om å investere i kryptovaluta er noe Sparebanken Møre har fått mange henvendelser på den siste tiden.


Toppledersvindel: Svindlerne får ledelsen i bedriften til å tro at de er en etablert forretningspartner. Et eksempel er hvordan et datterselskap trodde de kommuniserte med morselskapet. De hadde utallige mailkorrespondanser og telefonkonferanse med svindlerne, der språk og tone i kommunikasjonen lignet veldig på det de hadde fått tidligere. Svindlerne fikk ut store summer.

Forfalsket betalingsinformasjon: I nærheten av forfall for faktura får bedriften beskjed om at det har skjedd noe som gjør at betalingsopplysningene på en faktura må endres. Mailen ser lik ut som de du vanligvis får fra firmaet, og hvis du ringer oppgitt kontaktinfo, blir informasjonen bekreftet.

Hva gjør vi, og hva kan du gjøre?

Vårt generelle råd til både privatpersoner og bedrifter er å være mer oppmerksom og forsiktig på alle inn- og utbetalinger. For å være litt mer konkret: Aldri trykk på en link du får tilsendt, som du ikke vet stoler på. Er du leder i en bedrift – ikke legg ut at du skal ut å reise, og ikke ha hele styret med bilder og epostadresser på nettsidene. Forsikre deg om at bedriften har en god struktur på hvem som kan utføre betalinger.

Så må du ikke undervurdere svindlerne. Noen av dem tilhører ofte høyst kompetente globale organisasjoner som leier inn kompetanse fra ulike deler av verden. De kan for eksempel hente hackekompetanse fra Øst-Europa, ferdigheter innen sosial manipulasjon fra vestlige land og kinesiske miljøer til å hente pengene.

I Danske Bank er vi ca. 100 årsverk som er dedikert til å avdekke svindel, og bankene har nå gode rutiner på overvåking av firma og kontonummer, og vi tar kontakt med deg så snart vi oppdager at vi tror du er i ferd med å bli svindlet. Sannsynligvis ville banken ha blokkert betalingen da jeg forsøkte å betale ut pengene i volleyballklubben. Dilemmaet vårt er at det er kunder sine penger, du kan gjøre hva du vil med dem, og noen vil ikke tro på at de blir lurt.

Mange har spekulert på om vi i Norge er litt mer godtroende, og at det er derfor vi utsettes for det voldsomme trykket av svindelforsøk. Men det er ikke bare i Norge det øker, svindelen øker over hele verden, dessverre. Svindel kan føre til privatøkonomisk ruin eller konkurs, så vær på vakt!