Kronikk

«Ligner på spanskesyken»

Krisepakkene lindrer symptomene, men kan gi pasienten problemer på lang sikt. Økonomiprofessor Ola Grytten mener at koronakrisa ligner litt på spanskesyken. Etter den kom en langvarig økonomisk nedtur.

Koronakrise: Økonomiprofessor Ola Grytten advarer mot de langsiktige effektene av krisepakkene i koronakrisa, og sier at symptomlindring ikke er nok.   Foto: STAALE WATTØ

Det hjelper verken å utstyre bedrifter eller folk med penger dersom produksjonen opphører. Det kan på lengre sikt føre til høgere prisstigning og at pengene taper sin verdi

Ola Honningdal Grytten
Meninger

Det var nesten ingen som hadde forutsett at et virus skulle få hele verdensøkonomien til å rase sammen i 2020. Krisepakker med ensidig fokus på symptomlindring i næringslivet kan på sikt gi negative konsekvenser.

Selv ikke da økonomer så koronavirusets følger i Kina hadde vi særlig tro på at det skulle få store konsekvenser for verdensøkonomien, men der tok vi grundig feil. Verdens børser har rast om lag 30 prosent og oljeprisen er blitt halvert på kort tid. Reiselivsnæringen har stoppet opp, fabrikker stenges ned og antall permitterte og arbeidsledige er blitt fordoblet i løpet av et par uker.

Hvordan?

Det er grunn til å spørre seg hvordan er det mulig at krisen er blitt så gjennomgripende og hvor godt krisepakkene er tilpasset de enorme problemene i økonomien.


Ikke alle får nyte godt av regjeringens kriselån

Lånegarantier skal hjelpe mindre bedrifter, men både opposisjonen og NHO er bekymret for dem som faller utenom ordningene.


Etter at ebola, svineinfluensa, fugleinfluensa og sarsvirus rammet verden, så man klart at disse tilfellene hadde store negative følger for økonomien der de rammet. Men de fikk aldri global utbredelse, dermed var virkningene på verdensøkonomien stort sett uro på børsene, en dupp for reiselivsnæringen og frykt i markedene. Etter en stund la imidlertid frykten seg og man var raskt over i ny vekst.

Forskjellen er global smitte

Forskjellen denne gangen er at smitten har spredt seg til hele verden, den har spredt seg raskt og bringer alvorlig sykdom og død i sine spor. Dermed har myndighetene i land etter land stengt ned store deler av samfunnet og dermed også næringslivet for å begrense smitten.


Norges Bank kutter renta og åpner for nye rentekutt

På et ekstraordinært møte har Norges Bank besluttet å kutte styringsrenta med 0,75 prosentpoeng til 0,25 prosent. De åpner også for nye rentekutt.


Dermed er det nesten blitt slutt på reiser, som gjør at reiselivsnæringen står uten oppdrag og produksjon av sine tjenester.

Arbeidsplasser stenges også ned for å begrense smitten.

Krise på tilbudssiden

Sånn sett er det vi ser i utgangspunktet et såkalt negativt eksogent tilbudssidesjokk. Det vil si at krefter utenfor selve økonomien gjør at produksjon stenges ned.

Som et resultat faller også etterspørselen etter en rekke varer og tjenester. Inntekts- og betalingsstrømmer stoppes opp og raskt kommer små og store selskaper i alvorlig resultats og likviditetskrise.


NHO: Arbeidsledigheten er på sitt høyeste siden 1930-tallet

Én uke med koronatiltak har sendt arbeidsledigheten i været. Ikke siden depresjonen på 1930-tallet har den vært høyere, sier NHOs sjeføkonom Øystein Dørum.


Negative forventninger til lønnsomhet fører til at aksjekursene stuper og mange vil selge seg ut av posisjoner i frykt for å tape store summer, mens kjøperne sitter på gjerdet og venter til bedre utsikter med å investere. Således får man betydelige og raske aksjekrakk verden over.

Fallet i produksjon, gjør at etterspørselen etter olje faller raskt. Man er da avhengige av at store oljeprodusenter reduserer produksjonen for å holde prisene oppe. Men OPEC forhandlingene om redusert oljeproduksjon falt sammen.


Oljeprisen opp over 14 prosent

Prisen på nordsjøolje steig torsdag kveld 14,4 prosent til 28,47 dollar fatet, visstnok som følgje av rykte om produksjonskutt.


I stedet signaliserte Russland og Saudi Arabia at de ville øke produksjonen. Dermed har også oljeprisene falt helt ned til 25 dollar fatet, slik at betydelige deler av produksjonen ikke er lønnsom. Dermed blir følgene for norsk økonomi større enn i mange andre land.

Krisepakker på etterspørselssiden

Heldigvis har norske myndigheter gjort som i andre land; Kommet med generøse krisepakker, mens sentralbanken har redusert renten kraftig.

Det skal for det første sikre arbeidstakere som mister jobben en viss inntekt.

For det andre skal det sikre sunne bedrifter likviditet til krisen er over og for det tredje skal det gi stimulans til næringslivet gjennom økt pengebruk og lavere rentekostnader.


Noregs Bank vurderer å gripa inn i valutamarknaden

Etter ein historisk kollaps i kronekursen vurderer Noregs Bank å gripa inn i marknaden ved å kjøpa norske kroner.


Det er vanskelig å være uenig i at dette er gode og riktige tiltak på kort sikt.

På lang sikt kan det imidlertid gi en del utfordringer, som man også bør vurdere.

Ligner på spanskesyken

Krisen er i utgangspunktet en tilbudssidekrise eller produksjonskrise, som også har negativ effekt på etterspørselen.

Krisetiltakene fram til nå synes nesten utelukkende å gå på etterspørselsstimulans til økonomien, samtidig som man på produksjonssiden stenger økonomien ned, det vil si at de i stor grad er nødvendig kortsiktig symptomlindring.


Dyster analyse bak skjerpede britiske tiltak

Strategien som Storbritannia har brukt i møte med virusutbruddet, kan medføre opptil 250.000 dødsfall i landet, mener forskere. Det har ført til kursendring.


På sikt kan dette ikke harmonere. Det hjelper verken å utstyre bedrifter eller folk med penger dersom produksjonen opphører. Det kan på lengre sikt føre til høgere prisstigning og at pengene taper sin verdi.

Dermed spises deler av hjelpen opp i tapt pengeverdi.

Dette er ikke så ulikt følgende av spanskesyken, som tok livet av 50–100 millioner mennesker, og dermed førte til mangel på arbeidskraft 1918–1920 samtidig som verdensøkonomien ble holdt kunstig i live ved at myndighetene pøste penger ut i markedet. Dermed oppsto ubalanser i verdensøkonomien, som bidro til stor økonomisk krise på begynnelsen av 1920-tallet

Fordeler og ulemper ved svekket krone

Kombinasjonen av lave renter, sterkt oljeprisfall og krise i verdensøkonomien fører også til at kronen har tapt sin verdi i rekordfart. På den ene siden er det bra. Olje, fisk og en rekke andre eksportartikler selges i dollar eller euro.

Når krona faller i verdi i forhold til disse valutaene får vi automatisk større inntekter av eksporten, samtidig som norsk utekonkurrerende næringsliv får økt konkurranseevne, siden norske produkter blir billigere i konkurranse med utenlandske, ettersom kronen blir billigere.


Republikanerne vil gi kontantstøtte til alle

Republikanerne i Senatet har lagt fram en krisepakke på 1.000 milliarder dollar og vil blant annet gi alle amerikanere kontantstøtte under koronakrisen.


En svekket krone har imidlertid også en nedside.

Importerte produkter og innsatsfaktorer til norsk industri blir vesentlig dyrere. Spesielt industrien, som importerer viktige komponenter fra utlandet, får en svær kostnadsutfordring samtidig som markedet faller sammen. Dermed mister de betalingsevne, og står i fare for å gå konkurs.

Symptomlindring er ikke nok

For den maritime klyngen på Nordvestlandet innebærer situasjonen færre oppdrag for rederiene og dermed også for verftene, to næringer som allerede ligger med knekt nakke og neppe tåler en ny nedtur.

På sikt er det viktig at politikerne ikke bare driver med nødvendig symptomlindring og overlevelseshjelp på etterspørselssiden, men legger til rette for at tilbudssiden i økonomien kan ta seg opp igjen.


Fire av ti småbedrifter frykter konkurs

Fire av ti småbedrifter mener det kan ende i konkurs dersom situasjonen ikke bedrer seg før sommeren, viser en undersøkelse.


Hvis ikke kan krisepakkene som nå kommer over tid også kunne ha en negativ effekt på økonomien.