Ja, vi har møttes en gang før. Jeg er en av flere som ytret min frustrasjon på folkemøte i Tafjord, mot deres planlagte vanneksport fra bygda. I leserinnlegget til Pål Jacob Jacobsen i Sunnmørsposten 10. februar 2020, skrives det at ledelsen i Aquathor var åpen for debatt med min elev, Sara Eriksen Fet, og andre.

Denne gangen skal dere få et svar fra Sara sin lærer og en potensiell tilflytter til Tafjord (forutsatt at Aquathor legger vanneksportplanene sine vekk fra Tafjord).

La meg gå rett på sak. Uavhengig av hvor solidarisk vanneksport til tørkerammede områder er, kommer vi ikke unna at Tafjord er et vernet område og står på UNESCOs verdsarvliste over kultur – og naturarv. Den er omtalt flere steder som en av verdens vakreste fjorder, og er per i dag den eneste fjorden som ikke har turistskip og industrielle fartøy som potensielt kan forurense fjordlandskapet den er omgitt av. Er det slik at solidaritet for det ene skal gå på bekostning av det andre?

Misforstå meg rett: Det er utrolig trist at flere deler av verden mangler tilgang til rent vann. Men dette handler i bunn og grunn ikke om solidaritet – men kampen mellom økonomisk grådighet og respekten av å ivareta lokalsamfunn og vernet natur – og kulturarv.

Jeg håper nyetablerte Fjord kommune går et par ekstra runder med seg selv, og tar i betraktning søknaden de nå har inne om å bli nasjonalparkkommune. La meg referere til enkelte av kriteriene for en slik søknad: «Nasjonalparkkommunen skal gjennomføre eller bidra til tiltak som styrker kompetansen innen verdiskaping, besøksforvaltning, vern og vertskapsfunksjon i egen kommune».

Tafjord er en naturlig inngang til Reinheimen nasjonalpark, og har et stort potensial for utvikling og verdiskaping på lokalt nivå. Det at Tafjord i dag er en urørt UNESCO-fjord har for området blitt en merkevare for omliggende bygder, og kan være med å sette Fjord kommune på kartet i en positiv forstand, med gjennomstrøm av turisme og nye tilflyttere. Samt at lokale gründere og små bedrifter får muligheten til å satse og gi noe tilbake til lokalnæringen.

Aquathor sine planer om vanneksport vil gi ringvirkninger som økt forurensning og ødeleggelse av vernet natur. Andre ringvirkninger som kan stå for tur er utbygging av hydrogenanlegg. Dette vil heller ikke være i tråd med retningslinjene for Fjord sitt ønske om status som nasjonalparkkommune. Vanneksport gir heller ingen sysselsettingsvekst eller tilflytning, som er to av tre sentrale delmål innen kommunale næringsmål, ref. Retningslinjer for næringsfondet.

At Jacobsen i sitt innlegg skriver at Aquathor ikke har fått noen «signaler» om interesse fra flaskevannfabrikker, og at faste leveranser ikke vil være deres «primære» satsingsområde, er vel indirekte å si at om markedet etterspør og prisen er riktig, vil ikke selskapet være vonde å be.

Ifølge Aquathor sin nettside, kan det også fristes med «natural pure mountain water», som også tydelig fremkommer som «deres vann», noe jeg må presisere at det ikke er, og forhåpentligvis aldri blir.

Det er vanskelig å tro at et slikt slagord skal treffe tørkerammede områder, og ikke eksklusivt flaskevann? Jeg finner heller ingen spor av studiene som Jacobsen refererer til, verken på Aquathor sin nettside, eller ved å søke opp disse på nett. Om studiene er så relevante som det refereres til, bør vel disse fremmes for selskapets troverdighet?

Oppfyller Aquathor FNs bærekraftsmål ved å frakte litervis med vann, tusenvis av nautiske mil, når det i første omgang må gjøres tiltak hos store deler av verdensbefolkningen og deres forbruk av vann? For ikke å snakke om matsvinn! Om Aquathor skal være behjelpelig med vanntilførsel til tørkerammede områder i verden, som ifølge nettstedet «Too Good To Go» er 4 milliarder mennesker, minimum en måned i året, vil tankskipene inn i Tafjorden stå i kø fra Valldal, om ikke lenger, store deler av året.

Jacobsen skriver at prosjektet er god ressursøkonomi. I tilknytning til dette presiserer han også å si på folkemøte i Tafjord at: «Slik det er nå, er det ingen som tjener penger på vannet, det renner bare rett ut i fjorden, er det bra?». Og her er svaret: JA! Det er det. Må det tjenes penger på hver minste kvadratmeter av norsk, urørt natur? La naturen i Tafjord forbli urørt. Så urørt den kan bli.

Solidaritet eller ei, Aquathor har foreløpig ikke gitt inntrykk av verken å være solidarisk, eller ytret et ønske om å gi noe tilbake til Tafjord i form av verdiskaping. Dette handler om å skape noe vi som lokalsamfunn sammen kan være stolte av – og ikke ta lettvintløsningen med å tillate store selskaper uten forankring å få etablere seg på bekostning av vår verna natur. Og som plaster på såret, skal få høste deres skattepenger.

Tafjord trenger tilflyttere og engasjerte mennesker som ser potensial i bygda, og kan utvikle denne til fordel for fellesskapet og lokalnæringen.

Men når alt kommer til alt, er jeg er bare en østlending som ser Tafjord og distriktskommunen Fjord som et potensielt hjem, rekreasjonsområde, ferieparadis og et trygt oppvekststed for mine fremtidige barn. Og som i likhet med Aquathor, foreløpig skatter til Fjord kommune.

Om det skulle være seg slik at jeg kun blir en fartsdump på veien mot Aquathor sine planer om vanneksport i Tafjord, har jeg i det minste prøvd å snakke verdsarvområdet sin sak – og gjort det jeg kan for å bevare vakre Tafjord. Slik det ser ut nå, kan Tafjord ende opp med å bli en industriell endestasjon i en av verdens vakreste fjorder.

Lenge leve Tafjord(en)!

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!