Leserinnlegg:

«Plast som nye produkter, eller sortering mest opp i røyk?»

«Hvis forbrukerne faktisk hadde visst hvor lite som går til gjenvinning, ville de ikke sortert plastavfallet sitt». I en artikkel i Dagens Næringsliv 06.09.2019 forteller Rudolf Meissner, som var renovasjonssjef i Stavanger i over et tiår om tvilsom norsk plastemballasje og grønnvasking av produkter.

Illustrasjon:   Foto: Ole Berg-Rusten/Scanpix

På anlegg rundt om i Norge står tusenvis av tonn med plast fra hele Norge lagret på ubestemt tid.

Arve Lund
Meninger

Hans livsverk er et 11.000 kvadratmeter stort sorteringsanlegg i Sandnes. Vi får gjenvunnet rundt halvparten, sier Meissner.

«Selv ikke de som samler inn den norske plasten, vet hvor mye av den som blir til nye produkter. De sender den til Tyskland – og ferdig med den», sier han. Meissner mener at mye av Grønt Punkts plast forsvinner på veien fra sortering til et nytt produkt. At tallene som rapporteres inn dermed er langt fra hva som faktisk gjenvinnes.

ÅRIM er medlem av Grønt Punkt. Plastforbruket øker år for år. Men mye av plasten lar seg vanskelig – eller kan ikke, gjenvinnes, slik som kaffeposer fra Friele, kjøttemballasje fra Gilde og yoghurtbegre fra Tine. Til og med de blå avfallsposene som brukes i Oslo for plastavfall er vanskelig å gjenvinne, og går rett i en forbrenningsovn i Nordrhein-Westfalen.

På anlegg rundt om i Norge står tusenvis av tonn med plast fra hele Norge lagret på ubestemt tid. Grønt Punkt har lagret 1618 tonn med plast i Holmestrand og på Jessheim.


Kronikk:

«Vi treng ein masterplan for gjenvinning»

Dagens avfall er morgondagen sin industri. Dette er framtida alle innan avfallshandtering er på veg inn i. Eller rettare sagt. Det er den kvardagen vi i dag lever i.


Det aller meste som blir samlet inn i Norge, går til Tyskland. Der blir den sortert, fraktet til en gjenvinningsfabrikk og smeltet om til pellets, som igjen blir solgt som råvare til plastprodusenter, ifølge Grønt Punkt Norge. Men hvor mye gjelder dette?

Grønt Punkt rapporterer til Miljødirektoratet hvor mye av plasten som blir sortert, informasjon om reiseruter og antall tonn med plast som fraktes fra Norge til sorteringsanlegg i Tyskland, Sverige og Finland. Men myndighetene kontrollerer ikke om opplysningene faktisk stemmer, og de følger ikke den norske plasten fra sorteringsanlegget og videre ut i verden.

Frem til slutten av april 2016 sendte Norge en tredjedel av plastemballasjen til Sverige og deres største sorteringsselskap, Swerec. Under en kontroll på et av sorteringsanleggene ble det avslørt «alvorlige feil i rapporteringen», hvor man fant ut at Swerec hadde forfalsket tallene. De hadde rapportert en gjenvinningsgrad på 80 prosent, men plasten som var rapportert som gjenvunnet, var isteden brent i sementfabrikker.


Landbruket knuser folk flest i plastgjenvinning

Landbruket er blant de beste til å gjenvinne plast med en gjenvinningsgrad på 85 prosent. For norske husholdninger er tallet 38 prosent av plasten.


I juni 2017, ble den latviske badebyen Jurmala dekket med svart røyk. 20.000 tonn med emballasjeplast sto i flammer. Latvisk politi mistenkte at den var påtent. Halvparten av plasten ble raskt sporet til å være fra Sverige. Swerec kom igjen i fokus. Selskapet hadde ifølge Dagens Nyheter sendt 13.000 tonn plast til Latvia siden januar 2016. Grønt Punkt kunne ikke se bort fra at norsk plast var blant det som brant. Fra sommeren 2019 skulle norsk plast igjen bli håndtert på Swerecs anlegg i Sverige.

Sorteringsanlegget Kedenburg i Tyskland er også stormottaker av norsk plast. En stor mengde plast som ikke kan gjenvinnes, blir fortsatt sendt til forbrenning ved sementfabrikken der. Plastbruken er formidabel og en udiskutabel miljøutfordring. Forbrukerne er satt i arbeid med å gi sitt miljøbidrag gjennom å sortere avfall. Man gjør sitt beste.


Familiebedrift merket kundenes plast-skepsis - tok affære

En familiebedrift i Spjelkavik ville bli kvitt over 50.000 ubrukte plastposer på en miljøvennlig måte. Løsningen viste seg å være nærmere og enklere enn de først fryktet.


Spørsmålet er; hvor stor del av plasten som vi gjør oss flid med å sortere på Sunnmøre blir til nye produkter. Hvor stor andel brennes?

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!