Leserinnlegg:

«Sortering av plastproblemet»

Norske forbrukere har fulgt Atle Antonsens oppfordringer om å sortere avfall. Folk flest «tar seg sammen». Men det internasjonale systemet for håndtering av plast henger etter.

Sortering: Frå plastsorteringsanlegget i Kedenburg i Tyskland.   Foto: ÅRIM

Med mindre vi får opp etterspørselen etter gjenvunnet plast, vil vi heller ikke klare å etablere en sirkulær økonomi.

Kari-Lill Ljøstad og Øystein Solevåg
Meninger

Arve Lund stiller i et innlegg spørsmål om det er vits i å sortere plast.

Det internasjonale systemet for innsamling og gjenvinning av plast har helt klart svakheter. Det er likevel viktig at forbrukere og næringsliv fortsetter å sortere plasten. Selv om dagens system ikke er godt nok, er det det beste vi har, og mye bedre enn om all plast ble brent.

Både Grønt Punkt Norge og Årim er like utålmodige som forbrukerne som sorterer plasten hjemme. Utfordringene med dagens system er så strukturelle at verken Grønt Punkt Norge eller resten av avfallsbransjen klarer å løse dem alene. En samlet bransje bidrar derfor med faglige innspill til Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet med ønskede forbedringer både nasjonalt og internasjonalt. Grønt Punkt Norge ønsker bedre offentlig kontroll av gjenvinningsordningen, også fordi det gjør at vi da kan legge et større press på kravet om økt transparens internasjonalt.


Leserinnlegg:

«Plast som nye produkter, eller sortering mest opp i røyk?»

«Hvis forbrukerne faktisk hadde visst hvor lite som går til gjenvinning, ville de ikke sortert plastavfallet sitt». I en artikkel i Dagens Næringsliv 06.09.2019 forteller Rudolf Meissner, som var renovasjonssjef i Stavanger i over et tiår om tvilsom norsk plastemballasje og grønnvasking av produkter.


Norge har en ambisjon om å være fremst i Europa når det gjelder gjenvinning. Skal vi lykkes med det må vi alle gjennom et systemskifte der vi går fra dagens «bruk og kast», til et sirkulært kretsløp der alle ressurser blir tatt vare på.

Når markedet for gjenvunnet materiale ikke fungerer optimalt, fører det til at vi bruker mer jomfruelig fossilt råmateriale i plastproduksjonen. For hver kilo plast som gjenvinnes sparer vi om lag 2,6 kilo CO₂.

En avgjørende oppgave vil være å skape et større marked for resirkulert plast. Skal vi klare overgangen til en mer sirkulær økonomi må vi sikre at de politiske virkemidlene gjør det lønnsomt å gå foran. Det må bli mer lønnsomt å resirkulere, gjenvinne og utvikle nye resirkulerte plastprodukt. Her har vi mye å bygge videre på i Norge. Hver innbygger i Ålesundregionen sorterer over sju kilo plastemballasje, og norske forbrukere er i Europatoppen når det gjelder å sortere ren plast. Det gjør at norsk plast er posisjonert som en ettertraktet råvare i Europa. Vi, både i Grønt Punkt Norge og i Årim ser imidlertid to store problemer som gjør at vi ikke får utnyttet den gode jobben norske forbrukere gjør.


Kronikk:

«Vi treng ein masterplan for gjenvinning»

Dagens avfall er morgondagen sin industri. Dette er framtida alle innan avfallshandtering er på veg inn i. Eller rettare sagt. Det er den kvardagen vi i dag lever i.


For det første er kapasiteten i dagens system for lav. Derfor imøteser vi initiativer for å etablere flere norske anlegg for gjenvinning av plastråvare. Det er derfor meget gledelig at Replast snart er ferdig med sitt sorterings- og gjenvinningsanlegg for plast i Kristiansund. Dit går også plast fra Årims miljøstasjoner nå, og den gjenvunne plasten er allerede testet i nye, lokale produkter.

Flere anlegg og lokal etterspørsel vil også bidra til å løse den andre store utfordringen: mangelen på marked for resirkulert plast. Med mindre vi får opp etterspørselen etter gjenvunnet plast, vil vi heller ikke klare å etablere en sirkulær økonomi.

En del av emballasjen som finnes på markedet er, som Arve Lund påpeker, vanskelig å gjenvinne. Grønt Punkt Norge samarbeider derfor med sine 6600 medlemsbedrifter for å se hvordan de bedre kan designe sin emballasje for materialgjenvinning. De største medlemmene har satt seg ambisiøse mål og planer om å bruke resirkulert plast, design av egen plast for materialgjenvinning, samt å kutte bruken av unødvendig plast. Dette trenger alle bedrifter å gjøre.

Lagrene som Arve Lund viser til er heldigvis gammelt nytt. Disse er nå i all hovedsak tømt og sendt til sortering og deretter materialgjenvinning. En liten resterende mengde går i nær fremtid til testing av kjemisk gjenvinning av plasten, en spennende innovativ løsning.

Også bruk av det svenske sorteringsanlegget Swerec er gammelt nytt. Det stemmer at en liten del av plastemballasjen på nytt ble sendt dit i 2019, men med nær kontroll fra gjenvinningsselskapet Fortum, som var Grønt Punkt Norges avtalepart, ikke Swerec. Imidlertid har det vist seg at Swerecs utnyttelsesgrad av plasten kun er på om lag 20 prosent, altså er langt lavere enn hva vi ønsker og forutsetter, og de er derfor ikke lenger mottaker av plast som går gjennom Grønt Punkt Norges gjenvinningssystem.

I 2018 gikk 76,6 prosent av all plastemballasjen norske forbrukere har kildesortert og levert i returordningen for plast videre til gjenvinning. I disse dager rapporteres oppdaterte tall for 2019 til Miljødirektoratet. På grunn av det meget vanskelige markedet er andelen som har gått videre til materialgjenvinning dessverre noe lavere for fjoråret, men norske forbrukere skal likevel være sikre på at den jobben de gjør er verdifull og at alt som lar seg gjenvinne og som markedet er villige til å utnytte, blir gjenvunnet innad i Europa.

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!