Som ung økonom hadde jeg nettopp begynt i banksektoren da finanskrisen slo til for fullt i 2008. Jeg husker godt hvordan kreditten til bankene ble strupet, bedrifter gikk konkurs og arbeidsledigheten steg raskt.

Igjen er vi inne i en ny global krise. Den dårlige nyheten er at koronakrisen er betydelig større i omfang. Fallet i Norges verdiskaping vil være kraftigere, arbeidsledigheten og konkursraten vil stige betydelig mer enn i 2008. Det er alle økonomer enige om. Det vi ikke er enige om er hvor fort vi vil komme tilbake til normalen.

Her er vi i Danske Bank nok blant de mer optimistiske. Vårt syn er at Norge kan komme tilbake relativt raskt.

Bankene er forberedt og krisepakkene virker En av årsakene til dette at bankene er bedre forberedt på denne krisen enn vi var i 2008.

Etter finanskrisen har finansinstitusjonene bygd opp betydelig egenkapitalen. Bankene har også fått en spesiell rolle i regjeringens krisepakke, hvor vi skal stille ekstra kreditt til rådighet.

Vi må ikke gå i en felle med å bli for strenge, samtidig er det også vår oppgave å si nei til noen. Det er dessverre sånn at ikke alle bedriftene vil ikke klare seg, men sånn er det også i vanlige tider. Vår jobb er å sørge for at de ellers levedyktige bedriftene kommer seg gjennom krisen.

Et annet argument for at vi i Danske Bank tror at Norge kommer seg relativt greit ut av koronakrisen er at regjeringens ulike krisepakker virker. De er målrettet og godt egnet for å hindre en langvarig nedtur i norsk økonomi. Husholdningenes inntekter sikres og likviditetstiltak til bedrifter og finansmarkedet skal hindre kredittkrise. Generelle stimulanser bidrar, og kan dessuten øke tilliten til at aktiviteten vil ta seg opp igjen.

Boligmarkedet bestemmer

Boligmarkedet er et av de store usikkerhetsmomentene som betyr mye for det norske folk, men også for norsk næringsliv. Enkelte analytikere spår et boligprisfall på 25 prosent.

Statistisk sentralbyrå er derimot i den andre enden av skalaen. SSB spår et fall på 2 prosent i år, og ytterligere 0,5 prosent i 2021. Vi i Danske Bank ligger på linje med SSB. Slik vi ser det var boligmarkedet i balanse da krisen inntraff. Det hjelper mye. Regjeringens krisepakke vil dessuten redusere sannsynligheten for mislighold av boliglån blant permitterte.

Rentenedgangen fra sentralbanken øker betjeningsevnen til husholdningene, og Finanstilsynets oppmykning av boliglånsforskriften har også redusert sannsynligheten for en større nedtur. I den nye midlertidige forskriften øker de fleksibilitetskvoten fra 10 til 20 prosent. Det betyr at vi får økt mulighet til å gi avdragsfrihet ved boliglån, som igjen kan hjelpe boligeierne over kneiken.

Sparer mer, shopper mindre

At arbeidsledighetet øker og at vi også generelt blir mer usikre for fremtiden vil kunne endre både forbruks- og sparevaner hos det norske folk. Både bedrifter og privatpersoner vil kjenne på behovet for å være bedre rustet for neste krise. Til tross for lavere renter viser erfaring at flere vil ønske seg en større buffer i både privat- og bedriftsøkonomien.

Flere vil rett og slett planlegge for den neste sorte svane. Den økte sparingen vil også redusere forbruket.

SSB kom nylig med sine prognoser for 2020. De spådde at spareraten ville øke fra 7 prosent av inntekten i fjor til 16 prosent i år. Det er et formidabelt hopp som betyr mye for utviklingen av verdiskapingen i Norge. Hvis vi anslår at vi «bare» sparer 10 prosent av inntekten i 2020, vil veksten bli betydelig bedre.

Normaliser det som lar seg normalisere

Hva sier så fasiten så langt? Hvor mye har vi egentlig begynt å spare? Har vi endret forbruk? Hvor lang tid tar det før vi igjen besøker restauranter, barer, butikker, hoteller og flyplasser?

Vi har fått noen svar, men det er for tidlig å konkludere. Tall for bruken av bankkort i Danmark tyder på at i alle fall danskene er på vi tilbake til klesbutikkene, frisørene, optikerne og lignende. Omsetningen falt 20 prosent i mars, men fallet bremser til 10–15 prosent i april.

Vi tror omsetningen vil nærme seg normalen ytterligere i mai, og ulike data for Norge viser at mobiliteten i det minste er i ferd med å ta seg opp.

Forrige helg var jeg så heldig å få dele lunsj ute i Ålesund sentrum med bekjente. Familien Raabe var ute til lunsj og fikk hedret den ferske og velfortjente Spellemanspris-vinneren Sigrid, gratulerer så mye med prisen. Det var også gledelig se alle menneskene som igjen var begynt å besøke restauranter i byen som endelig er åpnet for servering. En tur på kjøpesenteret Moa forteller også om fulle parkeringsplasser og stor aktivitet. Det er bra! Min oppfordring er å normalisere livet der det lar seg lar seg normalisere, så lenge vi følger smittevernreglene.

Hjulene må komme i gang igjen!

-------------------------------------------

Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.

Her finner du alt meningsstoffet på smp.no!