Helt siden Norge ble stengt ned grunnet koronapandemien i mars 2020 tror jeg de fleste av oss har hatt noen mentale milepæler å se fram mot. Etter påska nå, så …? Etter sommeren? Etter jul, da må vel noe skje? Og det gjorde det. På tampen av året kom den største milepælen av dem alle, sett i koronaperspektiv. Den etterlengtede vaksinen kunne settes i Svein Andersen, også kjent som Svein (67). O, glede, nå blir alt mye bedre, håpte vi.
Måpende
I stedet satte starten av 2021 fram en buffé med kun skuffende retter. Det vil si, vi ble servert deler av den buffeten allerede før vi sendte opp rakettene nyttårsaften. Et gigantisk ras tok med seg et helt boligområde i Gjerdrum. Nå er det klart at sju mennesker mistet livet, og at tre savnede er antatt omkommet i raset. I tillegg har mange mistet hus og hjem.
Vi hadde nesten ikke fått summet oss etter denne katastrofen før vi måpende kunne se at kongressbygningen i USA ble stormet av ytterliggående Trump-tilhengere. Hendelsen lignet scener fra regimer langt unna det vi bruker å kalle vår viktigste allierte.
Og i mellomtiden ble det nasjonalt presentert en rekke, strenge tiltak, for å hindre smittespredning av koronaviruset. Da mange trodde at vi kanskje kunne bevege oss litt mer mot et normalt liv, skjedde det motsatte.
Mørk dag
Midt opp i disse hendelsene leter vi etter dekkende og gode ord for å forklare og forstå. Raset i Gjerdrum har definitivt gitt begrepet «å falle på steingrunn» en annen betydning enn før. Etter stormingen av kongressen i USA fantes det knapt et negativt ladet adjektiv som ikke ble hentet fram for å beskrive hendelsen, inkludert heftig krigsretorikk. Da Joe Biden gikk på talerstolen dagen etter sa han: «Gårsdagen var, etter min mening, en av de mørkeste dagene i vår nasjons historie». Et utsagn som var gjennomtenkt i nyansene.
Biden ble imidlertid feilsitert i flere medier. Her i Norge fortalte blant andre NRK at Biden hadde sagt at dagen da kongressbygningen ble stormet var «den mørkeste dagen» i nasjonens historie, noe som er noe helt annet enn «en av de mørkeste». Slik feilsitering er uheldig, fordi det skaper et uriktig inntrykk av hva som har blitt sagt, og det kan skape et feil inntrykk av han som ganske snart skal inneha rollen som «verdens mektigste mann». Det var ille, det som skjedde, men Biden har erfaring nok til å vite at det finnes mørkere dager i USAs historie enn 6. januar 2021.
Likevel var det andre som nesten ikke kunne finne sterke nok uttrykk for å beskrive det som hadde skjedd på Capitol Hill. Tidligere Guvernør i California og skuespiller, Arnold Schwarzenegger, sammenlignet hendelsen med Krystallnatten i 1938. Natten, hvor 7.000 jødiske boliger og forretninger ble ødelagt og 91 mennesker ble drept, blir sett på som en markør av opptrapping av jødeforfølgelsen. Stormingen av kongressbygningen kunne altså ses på som sammenlignbart. Ja vel?
Skaper frykt
Dessverre har ord som vi vanligvis forbinder med krig blitt tatt flittig i bruk, både i Norge og internasjonalt, det siste året. Koronapandemien er «en krig mot viruset». Det har blitt sagt at vi må «mobilisere vårt beste forsvar» for å «nedkjempe fienden». Da den første koronavaksinen ble satt i Norge valgte Erna Solberg å kalle det for «en frigjøringsdag». Noe ironisk, siden det omtrent samtidig kom fram at hennes egen justis- og beredskapsminister utreder grunnlag for å kunne innføre portforbud. Sist vi hadde det i Norge var, ja, under andre verdenskrig.
Heldigvis har ministeren fått mye motbør på dette, og har avvist at portforbud er aktuelt nå. Men jeg vil tro det gikk kaldt nedover ryggen på flere enn meg. Er vi virkelig der? Trenger vi det?
Ord gjør noe med folk. Ikke minst når det gjelder å holde ut litt til. Det er ikke sikkert at krigsretorikk er det beste for å motivere folk til akkurat dét. Det eneste slik retorikk bidrar til er å skape mer frykt. Og redde mennesker tar ikke nødvendigvis de beste avgjørelsene.
Vi håper alle at 2021 vil glitre, sånn etter hvert, og at vi slipper å «bli satt i fengsel i egne hjem», som Trine Skei Grande ganske treffende beskrev portforbud. Undervegs håper jeg at vi lar krigsbegrepene hvile, om alt annet enn det som faktisk handler om krig. For det finnes krig, andre steder i verden. Men ikke i Norge, her har vi pandemi. Og noen av oss går gjennom katastrofer, som raset i Gjerdrum. Om det var kongen kanskje mer treffende enn han ante da han sa at «det er vanskelig å sette ord på det som har skjedd». Noen ganger er det lov å si det også.
-------------------------------------------
Har du noe på hjertet? Send innlegget ditt til meninger@smp.no.