Manchester United får en svært dyktig manager, men også en som skaper konflikter, skriver Roar Stokke i sin blogg om Manchester United.

Manchester United får en svært dyktig manager, men også en som skaper konflikter, skriver Roar Stokke i sin blogg om Manchester United.

En påkrevd totalrenovasjon vil komme i Manchester

Manchester United får en svært dyktig manager, men også en som skaper konflikter, skriver Roar Stokke.

Om noen ber meg definere Manchester Uniteds fotballfilosofi, eller spillestil, de siste årene, annet enn å vinne fotballkamper, så kan jeg ikke det. De hadde flere forskjellige hatter under Sir Alex Ferguson, både av typen defensive, offensive, kyniske, sprudlende og kjedelige, men det viktigste var at de hadde alltid «vinne fotballkamper»-hatten på.

Det hadde de ikke under David Moyes. Sett i ettertid så hadde de bare den usikre, umotiverte hatten på. Det får manager og spillere dele på skylden for. Men det kåres bare én synder for elendigheten.

Roar Stokke hyller Real Madrid i forkant av deres kvartfinale mot Borussia Dortmund.

Roar Stokke hyller Real Madrid i forkant av deres kvartfinale mot Borussia Dortmund. Foto: NTB scanpix

Under det nye regimet til nederlenderen Louis Van Gaal vil det være et fullstendig fokus på hans ideer fra dag én. Nederlenderen er kanskje fotballens mest kompromissløse trener. Han firer ikke én eneste centimeter på sine prinsipper én. Og styrer kursen med jernhånd.

Peker ut retningen

Van Gaal peker ut retningen, for klubb og spillere, og de som ikke følger ham, en går i en annen retning, har ingenting der å gjøre.

Noe er klinkende klart: Manchester United vil spille en variant av 4-3-3 formasjonen. Med kantspill. Det har Van Gaal alltid gjort. Det er det eneste som gjelder. Knapt noen er bedre enn ham på å definere behovet for kvalitetene, til rollene på laget, i dette systemet. Han vet akkurat hva han ser etter, og plukker spillere deretter. Gjerne spillere han kan forme i sine roller og tilpasse. Og aller helst unge spillere.

Mange trenere ser an spillermaterialet, og tilpasser systemet etter spillernes kvaliteter. Van Gaal gjør det motsatt, han definerer rollene i sitt 4-3-3 system, uansett hvilke spillertyper han overtar. De må tilpasse seg systemet, ikke omvendt. En enorm forskjell og kun forbeholdt de beste trenerne.

Van Gaal har alltid profilene til rollene i laget klart. Og hans mantra er at fotball er i underholdningsbransjen, og at spillere må ha offensive kvaliteter deretter. Han vil at lag han trener skal spille en offensiv fotball som er morsom å se på. Det ligger i bunn av alt.

Nederlenderen tar aldri hensyn til motstanderne og sier at motstanderne skal ta hensyn til hans lag. Det ligger mye spillerutvikling i en slik filosofi.

Maktkamp med Cruyff

En så stor klubb som Manchester United skal selvfølgelig, ved siden av å vinne mange fotballkamper, både underholde massene og ha en gjenkjennbar spillestil. Det vil de få med Louis Van Gaal.

Med på kjøpet vil de også få en av fotballens staeste personer. Maktkampen mot Nederlands største fotballprofil, Johan Cruyff, om makten i Ajax, er velkjent. Begge er like sære, og ingen viker for sin argumentasjon og sine prinsipper. Derav et livslangt «uvennskap» om hvem som har mest rett og er best også. Begge er like overbeviste om hvem som har mest rett.

Louis van Gaal trente Barcelona på slutten av forrige årtusen og vant to seriegull på rad, ett cupgull og en andreplass i serien i sin siste sesong. For hvem som helst andre en gedigen suksess, men ikke for katalanerne, hverken for pressen eller publikum. Med åtte nederlandske spillere i troppen ble det for mye og publikum hadde med seg bannere der det sto: Vi er ikke nederlandske, vi er fra Catalonia.

Da van Gaal dro fra klubben sendte han ut følgende melding: «Amigos de la prensa. Yo me voy. Felicidades.» Friends of the press. I am leaving. Congratulations. Det oppsummerer hvor hardt presset han var.

Kunststykket

Kunststykket på CV-en til Van Gaal er Champions League-seieren med det pur unge Ajax i 1995. Der spilte talenter så store, at de senere dominerte og preget den europeiske toppfotballen i mange, mange år. Også som trenere. Van der Saar, matchvinner Kluivert, Rijkaard (etablert), Seedorf, Davids, tvillingene De Boer, Litmanen og Owermars var bare noen av talentene som bergtok Fotball-Europa. Og fotballen var underholdende.

Louis van Gaal er en trener som liker å forme unge spillere til sine roller og som ofte ryker uklar med de etablerte sirkushestene. Det skar seg fullstendig mellom ham, og den brasilianske superstjernen Rivaldo i Barcelona, og dialogen med Franck Ribery i Bayern München ble etter hvert svært anstrengt.

Van Gaal ville ha Rivaldo til å spille på kanten i sitt 4-3-3 system, mens Rivaldo ville spille spiss. Ribery likte heller ikke at van Gaal plukket for mye på hans måte å spille på.

Det spekuleres på mange ting, «om Van Gaal, viss så fremt i så fall» overtar Manchester United, vil han da ta med seg mange nederlandske talenter, som offensive Memphis Depay og kanskje Nederlands svar på Barcelonas Xavi -Jordy Clasie?

Og hva med Wayne Rooney, finnes det plass til ham i et definert 4-3-3 system, når vi vet at van Gaal og Robin van Persie har en gjensidig respekt og forståelse av hverandre?

Skaper konflikter

Det er ingen tvil om at Manchester United får en svært dyktig manager, men også en som skaper konflikter på grunn av sin kompromissløse lederstil. Det kan bli et kultursjokk i Manchester, men kanskje et nødvendig et også. Det er en betydelig utfordring Manchester Uniteds neste manager overtar.

Van Gaal har vunnet seriegull i alle de fire klubbene han har trent. Kanskje er Champions League-trofeet fra 1995 og seriegullet med AZ i 2009 hans største prestasjoner.

Det viser bare at nederlenderen er en vinnerskalle, og nettopp en vinnerskalle trenger en stor klubb som Manchester United.

«Ryktene», i den grad man skal høre på rykter, går ut på at Manchester United også følger godt med på utviklingen i München. Pep Guardiola får mye kritikk fra mange hold og vinkler om dagen.

Det meste er uberettiget, men han vil nok, med tap for Borussia Dormund i cupfinalen som spilles 17. mai, nok vurdere om han har nok støtte for sin fotballfilosofi i den seiersvante klubben. Har han ikke det, er det jo bare å pakke kofferten for neste destinasjon.

Spennende tider både her og der.

Respekt, også bak tastaturet.

Sportslig hilsen Roar