Manchester City har suksess - med utlendinger. Her ved Sergio Aguero og Edin Dzeko.

Manchester City har suksess - med utlendinger. Her ved Sergio Aguero og Edin Dzeko. Foto: Jon Super, AP

England, best på utvikling av spillere for andre nasjoner?

BLOGG: Når noen spør meg, liker du engelsk fotball, eller er du anglofil, så svarer jeg retorisk. Hva er engelsk fotball?

Kun 3 av 10 spillere som spilte i Premier League forrige sesong var engelskmenn. Hos topp 3 -klubbene i forrige serierunde var kun 5 av totalt 40 spillere engelske.

Som en sammenligning, det var 21 spanske spillere representert hos topp 3 i Spania i forrige serierunde. Og, hold godt på hatten, det var 7 spanske spillere representert hos topp 3 i England i forrige runde. Med andre ord, det var flere spanjoler enn engelskmenn representert på Emirates og Stamford Bridge.

Sannheten er de utenlandske spillerne og trenerne dominerer Premier League. Og at begrepet engelsk fotball er en myte. Engelsk fotball er som det engelske samfunnet forøvrig, en stor gryte av alt. Et sammensurium av forskjellige nasjonaliteter og kulturer. På godt og vondt.

Som det er på godt og vondt også for fotballen. Fotballen i England har en enorm bredde, god kvalitet på toppen, er underholdende, og ikke minst, den er økonomisk svært lukrativ og genererer svimlende pengesummer. Og det er ikke på grunn av Wayne Rooney, Jack Wilshere, Theo Walcott, Frank Lampard og Steven Gerrard, men mer på grunn av spillere som Yaya Toure, Sergio Aqüero, David Silva, Robin Van Persie, Mesut Ôzil, Eden Hazard, Luis Suarez osv osv

Roar Stokke.

Roar Stokke. Foto: NTB scanpix

I fjor ble det omsatt spillere for nesten 23 milliarder NOK. Én fjerdedel av dette beløpet, 5.6 milliarder NOK ble omsatt i Premier League. Uvirkelige beløp. Fryktløst omsatt av dem som allerede har for mange penger og tørster etter kortsiktig suksess. Og når pengene flyter som vannet i flomfylte elveleier, så er det "quick fix"-tanken som rår. Den som forteller at det kjøpes ferdig utviklet vare, fremfor å være tålmodig, langsiktig og utvikle egne spillere.

Hadde jeg vært den engelske landslagstreneren og så frem mot VM i Brasil, ville jeg vært bekymret over utviklingen i den hjemlige fotballen. Her er det liten hjelp å få av toppklubbene.

Topp 3 per nå, er også 3 av de 4 lagene som har best internasjonal klubbmatching, med deltagelse i Champions League.

Unntaket er Manchester United, de brukte totalt 7 engelske spillere i tapet mot Stoke.

Man kan saktens undre seg; er motgangen til storklubben relatert til manglende kvalitet på nettopp de engelske spillerne, med et par hederlige unntak?Er det så stor forskjell på innkjøpte spanjoler — og andre gode spillere - og deres egne?

England har vunnet VM kun én gang, for en halv mannsalder siden, med et godkjent mål som kanskje aldri var over målstreken, men de har vunnet mange pokaler for urealistiske forventninger. Der er premieskapet fullt.

Jeg skrev en blogg før VM i Sør-Afrika, om tannløse engelske løver, og fikk høre det. Som man alltid får når man stikker hodet frem og mener noe. Spesielt om engelsk fotballkvalitet. Eller manglende sådan.

Det vil være en stor overdrivelse å si at England er i favorittsjiktet til VM i Brasil, de er for meg heller ikke i utfordrergruppen.

Jeg ser noe spennende i typer som Ross Barkley, Jay Rodriguez og Adam Lallana, og Daniel Sturridge og Jack Wilshere kan få sitt definitive internasjonale gjennombrudd i dette mesterskapet. Men der hvor Tyskland og Spania lar egne spillere spille for toppklubbene, som også spiller i verdens beste klubbturnering, så har ikke de engelske talentene samme kamparena. I hvert fall ikke mange nok.

De engelske toppklubbene domineres av spillere, hvor noen av dem kan komme tilbake til neste sesongs pre season som verdensmestere. Og de har ikke britisk pass.

I topp 3 i Premier League styres de sportslige avgjørelsene av en franskmann, en chilener og en portugiser. Og hvordan England gjør det i Brasil tror jeg interesserer dem mindre. De er kun opptatt av sitt eget ve og vel. Sitt eget produkt. Selvsagt er de det.

Og det er jo snart ingen engelske eiere av engelske toppklubber igjen heller.