Hvordan skal dette gå, Pep? Bayern München må score minst tre mål mot Barcelona tirsdag kveld om de skal ha håp om videre spill i Champions League. Her ser en bekymret Pep Guardiola ut mot gressmatten under kampen på Camp Nou, der Bayern tapte 0-3.

Hvordan skal dette gå, Pep? Bayern München må score minst tre mål mot Barcelona tirsdag kveld om de skal ha håp om videre spill i Champions League. Her ser en bekymret Pep Guardiola ut mot gressmatten under kampen på Camp Nou, der Bayern tapte 0-3. Foto: REUTERS

«Glem finalen, Bayern. Dette er Mission Impossible»

Roar Stokke har null tro på at Bayern München snur det mot Barcelona.

Det er sikkert noen Bayern-fantaster som fortsatt tror på at miraklenes tid ikke er over. Glem det. Med Lionel Messi i sitt livs form på motsatt banehalvdel, så er dette Mission Impossible. Og snu 0-3 tap i første kamp, til seier sammenlagt, er en umulig øvelse. Om da ikke MSN, Messi, Suarez og Neymar, ble gjenglemt på flyplassen i Barcelona.

Det sa sikkert fansen til Deportivo La Coruna også, etter å ha tapt 1-4 i kvartfinalen på San Siro, for regjerende mester AC Milan. Dette er Mission Impossible. AC Milan med blant annet Maldini, Nesta, Gattuso, Pirlo, Kaka, Seedorf og Shevchenco på laget. At dette laget, disse spillerene, skulle gi fra seg en så betryggende ledelse. Glem det, det er umulig.

Estadio Riazor ligger vakkert til ved Atlanterhavet i den sjarmerende spanske byen La Coruna. Fra det flotte hotellet vi bodde på, var det kun ca 20 minutters gange, i strålende solskinn, til stadion.

Spillerne til AC Milan bodde på det samme hotellet, og jeg husker at spillerne utstrålte en ro og selvsikkerhet foran det som de fleste trodde kun var en formalitet. Lavmælte, godt oppdratte, stilfulle italienske spillere, sammen brasilianere, èn danske, èn nederlender og en fantastisk ukrainer. Dette skulle bare kontrolleres inn til en ny semifinale.

Klarte det umulige

Et lag trent av Carlo Ancelotti, og midt i en av lagets storhetsperioder, som i tillegg ledet 4-1 etter den første kampen, var selvsagt bare et pliktløp, en real sjarmøretappe.

Spisser fra Uruguay vet hvor målet står. Og Walter Pandiani var intet unntak. Han scoret det vitale målet på San Siro i første kampen og han ga Deportivo ledelsen etter bare fem minutter av den andre kampen. Som selvsagt satte fyr på hjemmefansen. Og spillerne.

Viasat-kommentator Roar Stokke blogger for 100% Sport.

Viasat-kommentator Roar Stokke blogger for 100% Sport. Foto: NTB scanpix

Og da den svært elegante og kreative playmakeren Juan Carlos (ja, han spilte som en kongelig) Valeron økte til 2-0 etter en drøy halvtime, da ble stemningen forvandlet fra elektrisk til hysterisk. Og bare for å krone en utrolig førsteomgang, så økte Luque til 3-0 i det 44 minutter, og vips, så var Deportivo videre. Med èn omgang igjen å spille.Fotballprofessoren ble Deportivos dyktige trener Javier Irureta kalt. Han så ut som en også. Hva han hadde sagt til sine spillere før kamp vet jeg mindre om, annet enn at dette er mulig. Om vi er krigerske, kollektive, dyktige og effektive så er alt mulig. Og får et tidlig mål. Noe sånt. Irureta var ihvertfall den type manager som fikk mye ut av mindre enn mange av sine kolleger. En veldig god egenskap. Også i 2015.

Alt var snudd på hodet da lagene tuslet inn i garderoben, hjemmelaget ble båret inn av et panegyrisk publikum som fikk ferten av noe stort. Noe historisk. Og det mot selveste AC Milan. Som i denne perioden skulle spille tre Champions League-finaler på fem år.

Hadde Javier Irureta sagt til sine spillerne at de skulle gyve i strupen på sine motstandere før kamp, så var det nok tidspunktet for å koble ut hjertet og koble på hodet i andre omgang. AC Milan måtte ha ett mål for å gå videre, men det var kun Deportivos energiske lagkaptein Fran, som scoret. I det 76 minutt. 4-0 og 5-4 sammenlagt. Som også ble sluttresultatet.

Og publikum fikk være med på noe historisk. På en kveld det umulige ble gjort mulig.

Den regjernde mesteren på hodet ut av turneringen, beseiret av lille, men — den gang - så sterke Deportivo La Coruna. Fire scorede mål mot defensivt sterke AC Milan - som ikke hadde sluppet inn et eneste bortemål i turneringen den sesongen. Og nå måtte Dida og co plukke fire baller ut av nettet. Og den regjerende mesteren var ute av turneringen.

Svinger i prestasjonene

Bayern München er gode mot mindre gode og middels gode lag denne sesongen. Og ikke så god mot topplagene. De har vunnet bare to av åtte kamper mot topp 5-lagene i den hjemlige serien, og svinger — som i fjor - veldig i prestasjoner i andre halvdel av sesongen.

Bayern tørster etter revansje, stoltheten, og den har de mye av, er dypt såret. I kveld er kun en seier godt nok for Pep Guardiola og hans dyrt investerte mannskap.

0-8 på de tre siste semifinalakampene er en fryktelig statistikk.

Og det kan bli verre. Selvsagt vil Messi og co skåre i kveld også, og da må Robert Lewandowski og lagkameratene skåre 5 mål for å nå finalen i Berlin.

Det er Mission Impossible.

Det beste Bayern kan håpe på er å vinne kampen, og det er da da noe. Selv for et lag som mister begge finalene i Berlin som de hadde som target. Før sesongen.

Nå tror jeg at de må se dem begge to fra sofaen.

Dramaet i La Coruna i 2004 lar seg ikke gjenskape. Ikke i München.