TUNGE TIDER: Manchester United-manager David Moyes opplever sviktende resultater i gigantklubben.

TUNGE TIDER: Manchester United-manager David Moyes opplever sviktende resultater i gigantklubben. Foto: Digitalsport

Hva nå, David Moyes?

BLOGG: — Er skoene for store?, undrer Viasat-kommentator Roar Stokke.

Da Alex Ferguson slapp nyheten om at han skulle gi seg i sjefsstolen på Old Trafford så skrev jeg umiddelbart en blogg om at klubben burde satse kontinentalt og nytt. Jeg hadde Borussia Dortmunds Jürgen Klopp øverst på listen, fulgt av José Mourinho.

Mye fordi toppfotballen er i konstant utvikling, trenger nyskapende trenere, men også fordi jeg ikke hadde noen stor tro på en rød skottetråd mellom Matt Busby, Alex Ferguson og David Moyes. Det ville nesten blitt for enkelt. At en skotte skulle gjenskape skotten Ferguson sin suksess.

Fotballindustrien er for kynisk og tøff, til at jeg så for meg at en romantisk videreføring av suksesshistorien til Ferguson, gjennom mannen han selv fikk velge ut som sin etterfølger, David Moyes.

LES OGSÅ:

Moyes tidligere elev Phil Jagielka har nok det beste poenget jeg til nå har lest, og som er beslektet med mitt syn på situasjonen; David Moyes må få kjøpe seg spillerne han selv vil ha, ikke de han arvet. Da er sjansen for at Moyes skal lykkes straks mye større.

For en sympatisk manager, som aldri har vunnet noe, er det å komme til seiersbortskjemte Manchester United og tape mye noe som fort kan sette Moyes i en skvis i forholdet til de etablerte spillerne.

Like ille, om ikke verre, er at mange fans etterlyser en tydelig offensiv struktur på laget og en rød tråd i angrepsspillet. Langpasninger over midtbanen er ikke hva supportere forbinder med United.

Mange mente United var overgangstaperen i sommer. Og man trenger ikke å ha en bred akademisk bakgrunn for å skjønne dem som hevdet det.

BLOGGER OM FOTBALL: Roar Stokke.

BLOGGER OM FOTBALL: Roar Stokke. Foto: NTB scanpix

Manchester United var linket mot teknisk gode og kreative spillere som Cesc Fàbregas, Thiago Alcantara, Luka Modric og Ander Herrera. Uten napp.

Fra det omtrent det blå, eller bokstavelig talt fra de blå, kom Moyes' tidligere spiller i Everton, Marouane Fellaini, som overhodet ikke er en spillertype som ligner de ovennevnte spillerne, eller er en spillertype som er en typisk Unitedspiller. Hadde Moyes tatt turen til Zenit St. Petersburg og kjøpt Fellainis landsmann Axel Witsel så ville nok mange ha skjønt mye mer, men Fellaini....? For all del, en god spiller, men kanskje ikke akkurat det United trengte. Og spilleren sliter i nye omgivelser.

Moyes, kjent for å være dønn ærlig, og noen ganger for ærlig, uttalte tidligere i høst; Jeg kjøpte ikke Özil, fordi vi ikke trengte ham! Hvor feil er ikke det. Alle lag trenger Mesut Özil, alle store klubber trenger kreative spillere, inkludert United. Og kanskje spesielt United anno desember 2013.

Midtbanen til United, de ti spillerne som er brukt, har skåret kun 3 seriemål og kun vært nest sist på 2 til. ArsenalsÖzil og Ramsey har alene skapt mer enn en samlet midtbane hos United denne høsten, og som inkluderer hele ti navn. Özil hadde før helgens serierunde skåret 3 mål i serien og bidratt med 6 assist. Ramsey og Özil hadde kreert 54 sjanser noe som er nesten like mye som alle midtbanespillerne i United.

Den solide forsvarsmuren under Ferguson og Carlos Queiroz er ikke lenger av samme kvalitet. I storhetsepoken til trioen Van der Sar, Ferdinand og Vidic kunne United spille på resultatet omtrent mot hvem som helst. Selv i semifinaler mot Barcelona. Den egenskapen har de ikke lenger. Godt synliggjort blant annet i Cardiff, da United rotet bort 2 poeng. Eller da muren hoppet over ballen mot Tottenham.

Ligagull nr. 22 allerede denne sesongen er bare en fjern drøm, og faktum er at stadig vekk flere frykter at også topp 4 ryker, om ikke Moyes evner å snu den vonde trenden. Man må helt tilbake til 2002 sist klubben tapte 2 seriekamper på rad og sist de tapte 3 hjemmekamper på rad er vel en mannsalder siden.

Å stå utenfor Champions League kan få store konsekvenser for klubben når kravene til UEFAs økonomisk fair play inntreffer. Gjelden som må betjenes av klubben er ifølge flere engelske aviser ca. 4 milliarder, og inntektene fra turneringen er opp mot en halv milliard for en klubb av Uniteds størrelse.

Dette kan komme parallelt med at klubben trenger å åpne opp for betydelige kjøp av et par virkelige kvalitetsspillere som hever laget.

Spørsmålene og spekulasjonene eskalerer rundt en så stor klubb når omgivelsene ser antydninger til motgang og noe av det som kommer opp er;

  • Hvordan er kjemien mellom Van Persie og Moyes?
  • Var det lurt å skifte ut trenerapparatet?
  • Og er Moyes sin filosofi med flere langpasninger noe spillerne trives med?

Assistenten til David Moyes, den tidligere Unitedspilleren Phil Neville, sier «når som helst går vi ubeseiret gjennom en rekke på 20 kamper». Det var før, og færre og færre tror at slike rekker av kamper uten tap lar seg gjenskape med dagens spillertropp.

Uniteds motstandere vet at laget ikke lenger er uovervinnelige, hverken hjemme eller borte, det er det et par tiår siden sist skjedde. Og i de siste seriekampene så har det også sett ut som om United selv har innsett det. Det er verre.

Klubben alle i Europa måler seg i mot om dagen på fotballkvalitet er suverene Bayern München, og jeg spør, hvilke av dagens Unitedspillere ville fått plass hos tyskerne?

For meg er svaret åpenbart, kun to, i toppform ville både Robin van Persie og Wayne Rooney prestert godt for Bayern. Ingen andre.

Og hvilke andre Unitedspillere er ønsket av andre toppklubber? Svaret er vel ingen, kanskje med unntak av det unge talentet Januzaj, men han skal også ta et langt steg til. Unge og lovende fotballspillere finnes det mange av. Og de fleste av dem evner ikke å ta det neste steget, fotballens kvantesteg, fra ung og lovende, til en fullblods etablert toppspiller i en storklubb.

Kampen mot Sjakhtar Donetsk er ikke bare en ren gruppefinale, den er også en kamp hvor Manchester United og David Moyes skal bevise at de er «a perfect match». David Moyes skal motbevise sine skeptikere, og bevise at han klarer å snu motgang til medgang og spille en fotball som gjenskaper de gode opplevelsene på Old Trafford. Det siste er viktig for en klubb med tradisjoner for å spille underholdene og sjanseskapende fotball.

David Moyes må enn så lenge leve med at avisene spekulerer rundt jobben har gjør i klubben etter 2 strake hjemmetap. Skulle de to tapene bli etterfulgt av et nytt mot kontringssterke Sjakhtar vil den tabloide vinden øke i styrke. Fra vondt til verre.

Og tusenkronersspørsmålet som igjen vil dukke opp er; var de skoene Alex Ferguson etterlot seg på Old Trafford et par nummer for store for Moyes?

Det første svaret får man på Old Traffordi morgen kveld.

Jeg synes det er for tidlig å trekke de store konsekvensene, men en ting er jeg helt sikker på, sjekkheftet på Old Trafford vil bli brukt når overgangsvinduet åpner i januar.

Klubben trenger en generator, en som utløser mye positivitet i spillegruppen likt det Mesut Özil gjorde i Arsenal.

Et stort og riktig navn inn, mer skal kanskje ikke til?

Hadde jeg vært Manchester United-manager så vet jeg hvem jeg ville hatt som target nr. 1, Borussia Dortmunds fenomenale midtbanespiller Ilkay Gündogan. Better it can't be.

Han ville passet som hånd i hanske, men det ville han i alle europas toppklubber, men ingen har så god bruk for ham som United, med unntak av hans egen arbeidsgiver da selvsagt. Sorry Klopp, Sorry Dortmund.

Respekt, også bak tastaturet.

Sportslig hilsen Roar