Roar Stokke mener det må legges bedre til rette for talentene, slik at de ikke slutter før de blir 18. Dette bildet ble tatt på Voss cup i fjor.

Roar Stokke mener det må legges bedre til rette for talentene, slik at de ikke slutter før de blir 18. Dette bildet ble tatt på Voss cup i fjor. Foto: Rune Sævig

«Kjære NFF og NHF. Hvor mange barn skvises mellom idrettene deres i høst?»

Roar Stokke mener det må brukes statlige penger for å legge bedre til rette i breddeidretten.

«Kjære NFF og NHF. Hvor mange barn skvises mellom idrettene deres i høst?» Hvor mange barn og ungdommer har havnet i en skvis mellom fotball og håndball denne høsten? Og hvor meningsløst er det ikke at regnearket går i minus fordi den totale aktiviteten er for høy for en 13-14-åring?

AS Norge trenger ikke, som flertallet for lengst har skjønt, en ekstravagant idrettsfest. Vi trenger — over statsbudsjettet - en betydelig satsing på breddeidretten, i form av klokere tilrettelegging, bedre trenere til talenter, forbedrede treningstider til barn og ungdommer enn klokken 21.00 på kvelden, og flere idrettsanlegg/flerbrukshaller over hele landet. Det er den beste - og viktigste - investeringen i forebyggende norsk folkehelse.

Jeg ble i 2013 tilbudt å lede Norges Fotballforbunds aktuelle satsingsprosjekt, Kvalitetsklubbsprosjektet. En spennende satsing, som dessverre vil ta (for) lang tid å se resultater av, og som har minst én sterk motspiller. Norges Fotballforbund har jobbet tett sammen med det engelske fotballforbundet (FA), for å finne en modell tilpasset vårt behov. Den grunnleggende største forskjellen er nok at FA slipper å ta hensyn til at det er to store særforbund som kjemper en intens kamp om talentenes fritid.

Roar Stokke kommenterer breddeidrett.

Roar Stokke kommenterer breddeidrett. Foto: NTB scanpix

Norsk breddefotball (breddeidrett) skal være stolte av vår modell. I hvert fall der den fungerer og barneidrettsrettighetene blir praktisert. Som betyr at foreldretrenere med ambisjoner på vegne av egne barn ikke tillates å bruke laget som private familieforetak, og kun være opptatt av resultater.

Å bli kretsmester i 14-årsklassen betyr selvsagt ikke at man gjør ting riktig i forhold til spillerutviklingen. Ofte tvert om. Det er mange som misforstår dette. Og kretsmesterskapet som 14-åring er så fattig om utøverne har sluttet når de er 16 år. Eller at laget er oppløst når de er er 18 år.

Norsk fotball, norsk idretts klart største særforbund, må satse hardere på 3 områder. Nå.

1: Talentene, de som er kommet lengst, må få et tilbud utenfor breddeidrettsklubbene. Av lønnede, skolerte bydelstrenere som jobber tett sammen med klubbene deres. 2-3 dager i uken, etter skoletid, blir de gitt et tilbud basert kun på spillerutvikling. I dag er det slik at mange talenter er heldige om de får en trener som ser forskjellen på god spillerutvikling og tabellplasseringen til laget.

En digresjon; for de snart 200 millionene JA-siden har brukt på ulike strategier for å omvende flertallet som har sagt nei, kunne man ha ansatt nesten 100 trenere over hele landet i tre år. Det hadde vært bedre anvendte penger.

2: Fra fotballens ståsted kan det ikke være tilfredsstillende at barn og unge i dag har en hektisk kampsesong på 4 måneder. Den må — med fotballbriller på - utvides. I tillegg er den oppstykket med 2 måneder sommerferie. Håndballen har dobbelt så lang kampsesong. I den allerede korte kampsesongen til fotballtalentene er det avslutnings-, åpnings- og reisecuper i håndball. Noen klubber tror at barn og ungdommer er toppidrettsutøvere, og at de skal tåle et antall treningsøkter og kamper som faktisk kan komme opp i tosifret. Per uke. De halser fra hall til hall, fra kunstgressbane til kunstgressbane, og skifter spillertrøyer i baksetet i bilen til mor eller far.

3: Er kamparenaen som tilbys talenter som ikke spiller på førstelaget god nok? Er norsk 2. eller 3. divisjon en god nok kamparena for en ung, lovende fotballspiller på 19 år? Eller burde det vært sånn at toerlagene til tippeligaklubber burde kunne kvalifisert seg til spill i vår nest øverste divisjon? Som de gjør i de to landene som antagelig er best på spillerutvikling, Tyskland og Spania. I England har de samme utfordringen som oss, de unge spillerne har en for dårlig kamparena. De spiller i reserveserien hvor viktigheten av kampene er for lav.

OL-garantien bør øremerkes barne og ungdomsidretten. Som er den aller viktigste investeringen i forebyggende norsk folkehelse. Frafallsprosenten for ungdommer er så høy, at kostnaden for inaktivitet bør bekymre våre folkevalgte i stor grad. Og det bør bekymre mye mer enn et "ulydighetsstempel fra mektige IOC."

For én gangs skyld spiller jeg på lag med med Frp — nei til OL.

I Sotsji har de bygd en spøkelsesby med prangende, luksusiøse hoteller med gullforgylte armaturer, en infrastruktur og idrettsanlegg ingen har bruk for. Annet enn til et nytt OL.

Sotsji er som skapt til å arrangere OL i 2022. Og i 2026. Noe må da flere hundre milliarder kunne gjenbrukes til.