Kan Real Madrid juble for Champions League-gull? Det vet vi ikke før sent lørdag kveld.

Kan Real Madrid juble for Champions League-gull? Det vet vi ikke før sent lørdag kveld.

Stemmer mytene om Real Madrid?

Rivaliseringen mellom Madrid-lagene handler om langt mer enn fotball, skriver Roar Stokke.

Mytene rundt fotballen lever ofte sine egne liv. Noen ganger i god avstand til sannheten.

Én myte sier at Atlètico er arbeiderklassens lag, men det er det ingen absolutt sannhet i. Det er veldig mange arbeidsløse, eller lavtlønnede spanjoler som har hjertet sitt tilhørende laget som spiller på Santiago Bernabeu. Og det er mange fra venstresiden i politikken som holder med Real, og omvendt. Atlético er ifølge myten taxisjåførenes lag i Madrid, men de tre siste sjåførene jeg har sittet i baksetet til, har vært fans av Real.

De to lags stadioner ligger ikke så langt fra hverandre i avstand, men områdene de ligger i er som natt og dag. Real Madrids Santiago Bernabeu ligger i området for business og banknæring. Og da boligprisene styrtet under finanskrisen, opplevde man paradokset at boligprisene steg i området rundt Real Madrids hjemmebane. I området rundt Vicente Calderon, arbeiderklasseområdet, var det motsatt.

Historie og politikk

Man kan — uten å generalisere - si at dette handler mye om historien og politikk, og kommer så langt tilbake, som fra tiden under diktatoren Franco. Det handler om Baskernes og Katalanernes kamp for uavhengighet.

I utgangspunktet var det Atlètico Madrid som var diktaturets utvalgte lag og synonymt med det spanske militæret. Franco skjønte på 50-tallet at Real Madrids suksess kunne gi ham goowill langt utover de spanske landegrensene. Dette ga Real Madrid store fordeler vis a vis de andre spanske lagene. Også økonomiske fordeler de har beholdt den dag i dag, blant annet med tanke på de urettferdige TV-avtalene, hvor Barcelona og Real Madrid stikker av med halvparten av kaken. To lag får like mye som de 16 siste må fordele mellom seg. Galskap. Ekstremvarianten av fotball-urettferdighet.

Store økonomiske forskjeller

Mange spanjoler som har mistet jobbene sine og deretter boligen sin, har blitt fasinert av hva Atlètico Madrid har oppnådd av fremganger med 1/5 av budsjettet til Real Madrid. Diego Simeones arbeidskollektiv har fått svært mange nyvunnede fans i løpet av denne sesongen. Også utenfor landets grenser. Mange har trykket laget til sitt bryst og har åpnet hjertet sitt for to fotballkjærligheter. Det laget de alltid har holdt med, og nå også Atlético.

Roar Stokke blogger om Champions League-finalen.

Roar Stokke blogger om Champions League-finalen. Foto: NTB scanpix

Da Diego Simeone i fjor sommer ble spurt om hva den største forskjellen på hans lag og Real Madrid og Barcelona var, svarte argentineren; 3.5 milliarder kroner. Simeone hevdet at det spanske fotballforbundet hadde skapt to ligaer, èn for de to forfordelte klubbene og èn for resten.Sett i ettertid, har det nok helt sikkert vært mye god motivasjon i å spille rollen som outsideren, rollen der ingen kan forvente noe som helst av deg. Alle fremganger blir da større og mer bejublet.

Alle vi — som på forskjellige nivåer i fotballen - har opplevd å oppnå gode resultater på tross av mye, vet hva jeg mener. Dette har Diego Simeone brukt for det det er verdt. Det er like virkningsfullt som det er genialt. Det ligger mye kraft og motivasjon i Diego Simeones budskap.

Real har alt presset

Real Madrid kjøpte spillere spillere for nesten 1,5 milliarder foran denne sesongen. Fratrukket salget av Mesut Özil. Atlético måtte selge sin desidert største stjerne, scoringsmaskinen Radamel Falcao, til Monaco. Sannheten er at de fleste toppklubber i Spania måtte selge sine beste spillere. Barcelona og Real Madrid kjøpte stjerner for store penger.

Med alt dette som bakteppe foran finalen, så blir dette kampen hvor alt presset ligger på Real Madrid. Lillebror Atlético er allerede seriemester, og kan gå til dette oppgjøret i trygg forvisning om at et tap vil være katastrofe for byrivalen. Real har brukt ufattelige beløp de siste sesongene for å vinne Champions Leaguetrofeet den tiende gangen. La Decima, det tiende, er blitt en besettelse. Nå er de om ikke annet igjen i en finale. Og ingen våger å tenke tanken på et finaletap. Og i hvert fall ikke for klubb de knapt har sett på som en motstander de siste 15-16 årene.Fotballeksperten Michael Robinson, som tidligere blant annet spilte i Brighton, Liverpool og Osasuna, følger spansk fotball tett. Han har både rett og feil når han hevder at Atlético er et lag som er gode på alt, men ikke veldig gode på noe. De har ingen svakheter, er defensivt og fysisk suverene, mesterlige på faste situasjoner og har en vinnervilje, dedikasjon og vinnerkultur som overgår alt annet denne sesongen. Dessuten har de Diegos Costas matchvinneregenskaper, Koke's strøkne pasningsfot, Cortouis sikre keeperspill og Gabi's lederegenskaper. For ikke å glemme stopperparet Godin og Miranda, som sannsynligvis er Europas beste og mest samspilte duo.

Dyktighet kan ikke alltid kjøpes

I sum var dette fryktinngydende kollektivet for sterkt for spillere som Messi, Iniesta, Neymar, Bale, Cristiano Ronaldo og Benzema. Og for "Big spenders" Barcelona og Real Madrid. Derfor vant de også serien. Eller de "to store" tapte den. Og to store er blitt til tre. Og Simeone tok feil, eller han gjorde det han sa var umulig. Sannsynligvis fordi han visste bedre. Penger er viktig, men dyktighet kan ikke alltid kjøpes.

Og summen av kan dette kollektivet bli for mye for Real i finalen også.

Atletico Madrid-trener Diego Simeone hylles.

Atletico Madrid-trener Diego Simeone hylles.

Og kanskje finner 'Atléti' ekstra motivasjon til finalen i det klubben hevder er den største forskjellen mellom klubbene; Vi representerer oss selv og fansen vår, Real Madrid representerer myndighetene og Spania.Snakk om å trykke på de riktige knappene.

Michael Robinson sier også; Atlético er litt som den skabbete hunden, den som du bare må bli glad i og bry deg om.

Og da er vel den tiden forbi, da Reals supportere omtalte rivalene som Patético?

Og følgende sketsj kan fjernes for godt; da en pappa og hans sønn satt i bilen og ventet på grønt lys, spurte sønnen om følgende, pappa, hvorfor holder vi egentlig med Atlético? Pappa'n svarte aldri på spørsmålet.

Det var en gang, men ikke nå lenger. Nå er det respekt som gjelder.

Ronaldo kan utgjøre forskjellen

Diego Simeone har skapt en ny tidsalder. Etter mottoet; bare vi jobber hardt nok er alt mulig.

Også det å vinne på "Lysets stadion" i Lisboa.

En fun fact; siden 2010 har Atlético vunnet seks trofeer, Real Madrid fire.

Da er det godt for fansen av de hvitkledde at Cristiano Ronaldo har friskmeldt seg selv til finalen. Hans selvtillit og kvaliteter kan utgjøre forskjellen på tap og seier.

Respekt også bak tastaturet.

Sportslig hilsen Roar