Som Kjetil Rekdal pleide å si etter et stygt tap: «Vi ble pissa på».
15.000 tilskuere på tribunen sang og hojet fra start til slutt, og de norske spillerne må ha opplevd det verste de noensinne har opplevd på en håndballbane. Det må smerte langt inn i sjela, måten Norge tapte på.
Å tape en VM-finale med så mange mål som det Norge gjorde nå, må være nær en rekord.
Og det virket ikke som om Norge hadde lært noe som helst av den første kampen mot danskene i VM, der vi tapte 26-30.
Hele det danske laget spilte fantastisk, både bakover og i angrep.
Keeper Niklas Landin sto som en en vegg, som en granittmur.
Mens Norges keepere nok en gang mislyktes.
Keeper-problemer
Torbjørn Bergerud er norsk førstekeeper, men har hatt et svakt mesterskap. Mot Tyskland, der vi vant overbevisende i semifinalen, hadde han kun seks redninger. Og det var sannelig ikke mange ganger han sto i vegen for ballen i finalen heller.
Allerede tidlig var det klart at de norske gutta hadde tydelige problemer med å takle viraket i «Boxen» i Herning, vårt unge lag må ha følt seg veldig små nede på gulvet der.
Til slutt var det kun Magnus Jøndal som hadde mot og presisjon nok til å lure keeper Landin, og vidunderbarnet Sander Sagosen ble nok en gang satt grundig til veggs av Mikkel Hansen.
Nei, dette var triste greier for oss nordmenn. Å tape med ni mål i en VM-finale er udiskutabelt, da er det bare å bøye seg i støvet for overmakten.
Danmark var best i sitt eget VM. Men vi var nest best, det må det unge norske laget ta med seg videre.
Men dette ble stygt, nærmest en massakre!