Kristin (55) var en bekymret mamma. Så ble hun utfordret av en irritert sønn.

I årevis hadde moren gitt sønnen mange formaninger da han skulle konkurrere med motorsykkelen sin. Nå leker hun selv på sykkelen i over 250 km/t.

Mamma Kristin Hegre har fått mye drahjelp av sønnen Jan Sturla Hegre. Han er i toppen i Europa.   Foto: Tore Ravneberg

motorsport

Kristin Hegre var en klassisk mamma når hun stadig ga ham kommentarene: «Kjør forsiktig», «Ikke ta noen sjanser», «Ikke kjør på bakhjulet, det er så ekkelt å se på». Sønnen Jan Sturla Hegre konkurrerer i dragracing.

Det er idretten der de aktive kjører rett frem i 402 meter på asfalt, og det er klasser både i bil og motorsykkel.

Sønnen Jan Sturla (29), som hadde tatt lisens da han var 14 år, ble lei maset. Den eldste av Kristins tre barn ga klar beskjed:

– Han ba meg ta lisensen selv, hvis jeg skulle være med og se på, ellers kunne jeg holde meg hjemme. Han mente at sporten ikke var så farlig, men han var irritert på meg, sier Kristin Hegre.

Kristin Hegre på Lena, men en stor og sterk motorsykkel. Hun var med som mekaniker, uten å tenke tanken at hun skulle kjøre selv.   Foto: Privat

Kristin Hegre

Alder: 55 år

Bosatt: Lena på Toten

Yrke: Helsefagarbeider

Kjører: 1700 kubikk i dragracing og 1350 på veien.

Hobbyer: Klatring, svømming, judo.

Dragracing

Er en form for morsport på asfalt, der bil, motorsykkel og snøscooter benyttes.

Doningene kjører rett frem, 402, 336 meter, tilsvarende en kvart engelsk mil.

I en konkurranse er det flere drag, tidtagning og utslagsmetode.

De raskeste bilene har en bremsestrekning på minst 700 meter etter målpassering.

I tillegg har disse biler og motorsykler bremseskjerm, en slags fallskjerm for oppbremsing.

Sporten oppsto i California, USA, i 1930-årene.

Sporten ble anerkjent av Det internasjonale bilforbundet (FIA) 1965.

Dragracing for biler er organisert i Norges Bilsportforbund, motorsykler i Norges Motorsportforbund.

Først ut i tung klasse

55-åringen fra Lena på Toten ble sist helg den første, norske kvinnen som har debutert i den mest ekstreme motorsykkelklassen Super Twin Top Fuel.

For da mamma tok sønnen på ordet i 2004, etter å ha fulgt ham på mange løp og vært i dette miljøet, så hun at dragracing også passet for henne.

Fra den gangen har Hegre klatret i klassene, til hun på Gardermoen Raceway fikk sitt jomfrudrag med en Super Twin som har 1700 kubikk.

Moren, som alltid har mestret en motorsykkel på landeveien, merket at hun var spent og full av adrenalin.

Hun har på det meste vært oppe i 256 km/t, og er vant til å holde hodet kaldt, men denne gangen var det litt ekstra.

Starten betyr mye i dragracing. Kristin Hegre på Gardermoen Raceway.   Foto: Laurence Richt/lcr.nu

Få kvinner i miljøet

– Dette er en mannsdominert idrett. Det er aldri noen kvinne som har gjort tilsvarende, sier Tore Ravneberg, pressesjef for stevnet på Gardermoen.

Han forteller at det for merkevaren dragracing betyr mye at både jenter og kvinner blir med.

– Vi har 50/50-fordeling blant de unge, fordi vi har vært flinke til å rekruttere jenter på juniornivå de siste årene, sier han.

Ravneberg synes det er topp at Hegre har jobbet seg opp hele veien, i en sport der menn og kvinner konkurrerer på like fot.

Han opplyser at det er få kvinner i hele verden som driver på dette nivået, men at det er en svensk kvinne i samme klasse.

– Målet må være at vi skal få dem sammen på startstreken, sier han.

Pressesjefen mener det betyr mye at unge kjørere ser at det er mulig å komme så langt de bare vil. Sånn sett mener han at Hegre er en god rollemodell.

Liten toppklubb på Toten

Kristin Hegre trives med å ha tatt et nytt steg i karrièren. Hun kjører for klubben Hawgs Racing, som har tre blant de beste i Europa. Foruten hennes sønn Jan Sturla Hegre, er det Svein Olav Rolfstad og Kåre Ravnsborg.

– Jeg føler meg så ung, fylt av adrenalin når jeg kjører, ler mamma Hegre.

Hun har gitt sønnen sin rett. Dragracing er innenfor.

For selv om hastigheten er høy og motoren sterk, og det lukter svidd gummi på asfalten, er det få skader.

Jan Sturla er i toppsjiktet, og har vunnet løp både hjemme og ute. Han har gitt mamma ett og annet råd på veien, og bidratt til bygging av hennes bike.

– Uten ham, Ingar og Alf Christian Nettum og Monica Børren hadde ikke dette eventyret blitt noe av, forklarer Hegre.

Klemte med hjelm på hodet

Nå gleder hun seg over farten og trøkket. Fra begynnelsen i streetbike, eller gatesykkel om man vil, har hun sakte tatt til seg ny læring.

– Jeg har kjørt alle klasser oppover, og også vunnet, blant annet en cup som har gått i Norge, Sverige, Finland og Danmark.

Hun husker veldig godt da hun debuterte i denne sporten.

– Jeg fikk med meg ei venninne fra Toten, for at vi skulle være to som gjorde dette. Da vi fikk tatt teori og etter første draget da vi skulle ta lisensen, skreik vi og hylte da vi kom over mål. Vi var helt gale. Vi klemte hverandre med hjelmene på og hoppet opp og ned.

Venninnen ga seg etter tre-fire år. Kristin Hegre fortsatte.

Bak familien Hegre står det et stort team av gode hjelpere.   Foto: Tore Ravneberg

Noe å se frem til

Super Twin Top Fuel er en klasse som har to sylindre og blir matet med nitrometanol.

I den klassen sønnen kjører, Top Fuel, har motorsykkelen fire eller flere sylindre.

Hegre er glad for at hun er ferdig med debuten.

Hun og de andre skulle ha kjørt mer, men stevnet regnet bort.

– Jeg hadde det tredje beste draget, sier helsefagarbeideren innenfor psykiatri i Gjøvik kommune.

Neste nå er nordisk mesterskap i slutten av juni. Før det er det et mindre sommerstevne på Gardermoen 11. juni.

– Hvor mange sykler har du hatt i din tid?

– Jeg er tålmodig og den trofaste typen som bruker syklene til de er utslitt. Derfor har jeg bare hatt fire sykler på veien, og like mange i dragracing.

På veien kjører hun nå en ordinær Harley Davidsson.