Kongen har abdisert, leve kongen!

Han var to hundredeler fra den ultimate avslutning. Men Aksel Lund Svindal (36) unte romkompis Kjetil Jansrud (33) gullet av hele sitt hjerte.

Aksel Lund Svindal og Kjetil Jansrud jublet for dobbeltseier i VM-utforen.   Foto: Anders Wiklund, TT

vintersport

ÅRE: «Ett år til!». «Ett år til!». «Ett år til!».

To timer etter målgang sto en håndfull nordmenn ved et gjerde utenfor skistadion og ropte på den norske alpinkongen.

– Det er bare å rope! Det er slutt nå. Men det er veldig hyggelig å høre, smilte Lund Svindal.

For lørdag 9. februar klokken 13.41,48 satte en av tidenes største norske idrettsutøvere punktum for karrieren.

Det er slutt nå. Aksel Lund Svindal er ikke toppidrettsutøver lenger. Og han ga seg nesten helt på topp.

Holdt hodet kaldt

På en dag der mange av konkurrentene var irriterte over de vanskelige forholdene, snøvær, tåke, utsettelser og den trøblete ferden ned utforløypa i Åre, holdt Lund Svindal og de norske lagkameratene holdet kaldt.

De lot seg ikke affisere av forholdene. De så muligheter, som Lund Svindal har vært så flink til gjennom hele karrieren.

36-åringen fra Kjeller har kjempet mot hundredelene helt siden han debuterte i verdenscupen i oktober 2001.

I sitt siste renn tapte han med to hundredeler til lagkameraten han har delt rom med i nesten 20 år, gullvinner Kjetil Jansrud.

Da de satt sammen i lederstolen og fulgte konkurrentene ned fjellet smilte de til hverandre, de pekte mot hverandre, de nøt hverandres prestasjoner.

«Det her er fett, Kjetil!», sa Aksel.

«Ja, dette var bra jobbet», svarte Kjetil.

Så glade ble Aksel Lund Svindal etter å ha gjennomført sitt aller siste renn i karrieren.   Foto: Pontus Lundahl, TT

Delt gull ville vært perfekt

Da Lund Svindal så opp mot resultattavlen, og registrerte at han hadde tapt med to hundredeler, strakk han hendene i været. Så bukket han mot publikum. Deretter gikk han bort til Jansrud i lederstolen.

Det ultimate hadde vært om kompisene hadde delt dette gullet.

– Jeg var glad på Kjetils vegne, sa Lund Svindal og la trykk på glad.

– Jeg kunne vært to hundredeler raskere og så kunne vi delt gullet. Men i fjor var det jeg som tok utforgullet i OL noen hundredeler foran Kjetil. Og nå tar han det to hundredeler foran meg når det gjelder som mest i år. Når du er 0,4 promille fra å lage noe som er så perfekt som mulig, da er det faktisk perfekt.

Dobbeltseieren handlet om enorme sportsprestasjoner.

Men også om kameratskap gjennom mange år.

20 år siden de møttes

Da Aftenposten antydet at det var spesielt og avsluttet med dobbeltseier 15–16 år etter at de delte rom sammen for første gang, korrigerte Svindal:

– Det er 20 år siden vi delte rom for første gang. Jeg tror vi tenker høsten 1999. Kjetil sto med en bag i gangen på en hytte i Aurdal og så seg litt rundt. Jeg og en som heter Andreas Løken bodde på et rom, og Kjetil sto utenfor uten å si noe. «Sov hos oss, vi har en ekstra madrass vi kan legge på gulvet». Det var første gang jeg møtte Kjetil, forteller Lund Svindal.

– Vi har så mye HISTORIE at det ikke kan oppsummeres på en annen måte enn at det er en hel del som skal feires i kveld. Det er en poetisk avslutning at vi skal få stå sammen på pallen. Vi har gjort det mange ganger i karrieren. Men det føltes ekstra meningsfylt i dag. Det er et symbol på alt vi har betydd for hverandre. Det er et symbol på vennskap, arbeidsmoral og smartness, sier verdensmester Jansrud.

Nå er Lund Svindal ferdig, Jansrud skal fortsette uten sin gode kamerat.

Lund Svindal var veldig fornøyd med at det nå er over.

– Jeg er en avslappet fyr

– Jeg har det veldig fint nå. Jeg har det bra. Jeg er rolig og føler ... No regrets! Jeg føler dette går veldig bra.

– Du er ikke litt rørt?

– Jo, det er jeg. Men jeg er en avslappet fyr.

Lund Svindal sier han var ekstremt fokusert under sølvrennet.

– Men da jeg kom i mål og kjente på energien fra publikum, da måtte jeg bare nyte.

Han gjorde én feil i rennet.

– Det var i kanonrøret hvor jeg ble trøkket bakpå. Jeg måtte skrense litt for å komme i balanse. Det var det eneste jeg kunne sette fingeren på.

– Tenker du at det var der gullet glapp?

– Det gjorde det. Men sånn er det alltid.

– Ville det føltes annerledes om det ikke var Jansrud som slo deg?

– Ja, det ville det. Men uansett, det er fett å avslutte på denne måten. Om det hadde vært en østerriker eller italiener som vant, og jeg ble nummer to, ville det uansett vært en kul opplevelse å dra til medaljeseremonien etter mitt siste renn.

Fikk applaus av journalistene

Da den internasjonale pressekonferansen var over, var det flere av de utenlandske journalistene som reiste seg og klappet. Applausen varte lenge.

Det forteller en hel del om Lund Svindals status i alpinsporten.

En ung kvinne spurte hvordan det føltes å få så mange gode ord fra konkurrenter og andre i alpinmiljøet.

– Jeg ville blitt overrasket om noen «slaktet meg» på en dag jeg slutter, svarte Lund Svindal til stor latter.

Romerikingen skulle unne seg en god fest på kvelden i Åre. Han kommer ikke til å reise hjem med én gang.

– Det er så mange jeg ønsker å hilse på.

– Kommer du til å ta deg en skitur?

– Det står ikke øverst på listen, nei!

Når Aksel Lund Svindal drar bort gardinene på rommet ved Copperhill Mountain Lodge i dag, starter hans nye liv.

Da er ikke Aksel Lund Svindal idrettsutøver lenger.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
vintersport