Lyktes i siste forsøk: – Jeg ble aldri noen stor ener, men jeg har i hvert fall fått til noe

Jan Schmid har vært med i fire OL uten å få til noe som helst. I det siste rennet kom belønningen.

PÅ VEI TIL PALLEN: Jan Schmid sikret seg endelig en olympisk medalje på torsdagens lagkonkurranse i kombinert. Espen Andersen gikk den andre etappen.  Foto: Rune Petter Ness

vintersport

PYEONGCHANG: – Det er stort for meg, dette. Det var den siste muligheten, og nå får jeg en karrière der jeg har fått til noe på alle arenaer. Det var litt viktig for meg. Jeg skulle selvfølgelig klart å leve uten også, men det var deilig å få den, sier Schmid til Adresseavisen etter sølv i lagkonkurransen torsdag.

Sjetneløperen hadde en 23. plass som beste individuelle resultat og en fjerdeplass (for Sveits i 2006) som beste stafettresultat før OL i Pyeongchang.

Denne sesongen har 34-åringen vært en åpenbaring i verdenscupen, men i OL har det gått skeis. Frem til nå.

Slipper at det gnager ham

Derfor smakte sølvmedaljen på torsdagens lagkonkurranse meget godt for Schmid.

– Jeg sover garantert godt i kveld. Det kommer til å gi en viss ro at jeg ikke trenger å gnage de neste 15 årene over at jeg aldri fikk det til i OL. Det betyr noe for meg, sier trønderen.

VIND: Etter nesten to uker kom OL-periodens første virkelige snøfall. Det fikk bare være.  Foto: Rune Petter Ness

Han har individuelt sølv fra Liberec-VM i 2009, og tre VM-bronsemedaljer i lagkonkurranser. I tillegg har han fem verdenscupseire.

– Jeg var aldri noen stor ener, men jeg har i hvert fall fått til noe. Det er godt å få det til i OL også, sier han.

Ga opp gullet tidlig

Norge startet langrennsdelen på fjerdeplass, 27 sekunder bak Østerrike. På den første etappen kom Schmid raskt i kapp med Japan, og sammen tok de opp jakten på lederlaget og Tyskland. Men da de var bare fem sekunder bak, satte tyske Vinzenz Geiger opp farten og økte luken. Ved veksling var det tolv sekunder opp til Tyskland, og da handlet alt om å satse på sølvet for Norge.

Den var det Jørgen Graabak som sikret på den siste etappen, da han forlot Østerrikes Mario Seidl på den siste sløyfen. Men det var i løpet av den tredje etappen Schmid var som gladest.

– Det som var deiligst var da Japan slapp. Da visste jeg at det ble medalje. Så ville det være bonus om vi skulle bli nummer to, sier Schmid.

– Spesielt og fryktelig kult

Graabak er svært glad for at han kunne være med på Schmids første OL-medalje.

– Det er kanskje det kuleste med denne dagen her. Jan har vært med siden 2002 og ikke klart å komme hjem med medalje, og så klarer denne juniorgjengen her å være med og ta den i hans siste olympiske renn. Det er noe spesielt og fryktelig kult, sier Graabak.

KOMPISER: Jørgen Graabak var nervøs før han skulle gå ankeretappen. Han følte han måtte levere sølv. Schmid var bare glad til for medalje.  Foto: Rune Petter Ness

Selv har han hatt et trått mesterskap i de individuelle konkurransene. Det var glemt i dag, hevder han.

– Jeg var mest nervøs. Det var litt plikt at jeg skulle levere den sølvmedaljen når de andre hadde satt meg i en så god posisjon.

– Er dette en revansje for deg?

– Ja, på sett og vis er det det. Jeg gjorde et bra skihopp i dag, som jeg har gjort i hele mesterskapet. Så fikk jeg godt betalt i denne lagkonkurransen, og det er jeg godt fornøyd med, sier han.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
vintersport