«Tro kan flytte fjell»

OM HOPP: Ørnen Lundby har landet. Som verdensmester.

To jevne omganger. 0,5 poengs seiersmargin. Maren Lundby kan endelig kalle seg verdensmester.   Foto: Martin Slottemo Lyngstad

vintersport

SEEFELD: Tenk å sitte alene igjen i tårnet etter at alle andre har dratt. I horisonten foran seg så Maren Lundby (24) ettermiddagssolen fargelegge fjell. Under henne, publikum et verdensmesterskap verdig. Norske flagg, norske brøl, nesten hjemmebane. Tenk å sitte alene igjen i tårnet etter at alle andre har dratt, bare ett hopp unna å bli verdensmester.

Press? Følelsen er nesten noe av det beste Maren Lundby vet om, men naturligvis var det press. Tyske Katharina Althaus sørget i aller høyeste grad for det. Hun hoppet 108 meter og 107 meter og fulgte Maren Lundby hele veien inn.

På sletta dundret Kenny Loggins’ gamle Top Gun-klassiker: «Highway to the danger zone/Ride into the danger zone».

Holder det? Maren Lundby virket meget usikker på det da hun landet på 104,5 meter i annen omgang.   Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Vant med 0,5 poeng

Selvsagt var det forventninger til en som har vunnet ni verdenscuprenn denne sesongen. Men det var bare å komme med dem, ingenting kan uansett toppe forventningene hun har til seg selv. Når Maren Lundby kommer til et hopprenn, liker hun ikke å snakke med folk rundt seg. I stedet prater hun med seg selv for å finne det riktige tenningsnivået. «Hvis du ikke tar deg sammen nå, kommer du til å bli flau over deg selv», kan hun si.

Onsdag hadde hun ingenting å være flau over.

Men det var nære på. Ikke bare fordi hun hadde trøbbel med begge bindingene. Hun vant med bare 0,5 poeng. Da nervepirrende sekunder med ventetid var over, og ett-tallet kom på storskjermen, kastet lagvenninnene seg over henne. De havnet i en jublende haug i snøen.

– Det var det beste øyeblikket hele dagen, hele året, kanskje hele livet mitt, sa hun.

Blant publikum sto hoppheltinnens far Jan Helge. Han slet med å finne ord. «Fader og», sa han gang på gang.

Jan Helge Lundby, stolt pappa, fikk endelig gratulere verdensmester-datteren sin.  Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Maren Lundby kan endelig kalle seg verdensmester. I to år har hun båret med seg det hun har omtalt som «demonene fra Lahti-VM». Da ledet hun etter 1. omgang, men endte utenfor pallen. «Nei! Dette er som en film», en dårlig en, tenkte hun da hun så 4-tallet ved siden av navnet sitt på den finske storskjermen.

Her skjønner Maren Lundby og lagvenninnene hva som har skjedd: Hun er verdensmester.  Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Seiersdansen på sletta i Seefeld ble av det elleville slaget.   Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Til slutt havnet de norske kvinnene i en stor haug på bakken.  Foto: Martin Slottemo Lyngstad

På full fart oppover

Det er vanskelig ikke å tenke på likestilling og kvinnekamp mens Maren Lundby jubler foran tusener av tilskuere på sletta i Seefeld. Hun har aldri bedt om at vi skal tenke slik, dette er ikke en rolle hun ønsker seg. Lundby vil jo bare hoppe.

Likevel var det uunngåelig at det ble på denne måten. Kvinnehopp har på kort tid utviklet seg til å bli noe man ikke kan eller har lov til å forholde seg likegyldig til. Dette er ikke lenger et vedheng til det herrene driver med, pauseunderholdning eller Sirkus Se, de hopper!, det er et eget produkt. Lite, smalt og nisjepreget, men eget.

Den norske sportssjefen Clas Brede Bråten sier at han sitter på tall som viser at kvinnehopprennene har hatt 2,1 millioner TV-seere i snitt i Tyskland denne sesongen. Herrene har 3,5 millioner. Jobben hans er selvsagt å si slikt, men han klarer ikke å komme på andre «nye idretter» som har utviklet seg like raskt som kvinnehopp.

Maren Lundby har vært en sentral del av denne utviklingen.

Maren Olstad Lundby

Født 7. september 1994

Klubb: Kolbukameratene/Lillehammerhopp

Kommer fra: Heksumhøgda, Bøverbru.

Bosatt: Lillehammer

Bakgrunn: Tidligere elev ved NTG Lillehammer, hopper på heltid

Meritter: VM-gull 2019, OL-gull 2018. Har vunnet 21 verdenscuprenn, vant verdenscupen sammenlagt i 2017/18, leder nå. VM-sølv, blandet lag 2015. VM-bronse lag, kvinner 2019.

Lundby, den første

Onsdag våknet hun grytidlig, som vanlig. Klokken var bare 05.30. Ofte er hun ute og jogger eller går før andre har åpnet øynene. Det ble en lang dag, «en forferdelig dag med venting». Kvelden i forveien havnet hun til bords med kong Harald under kongeparets besøk i VM-leiren. Tenkte hun noe tilbake i tid da hun dro til side gardinene på løperhotellet i Leutasch? Tenkte hun på alt hun har vært med på?

For ti år og en uke siden satt en 14 år gammel norsk jente på bommen i normalbakken i tsjekkiske Liberec. Maren Lundby hadde tannregulering, var sjenert og slet med å møte andres blikk, slik ungdomsskoleelever gjerne gjør. For første gang skulle kvinnene, eller i dette tilfellet, jentene, få være med i verdensmesterskapet. Som om begivenheten ikke var stor nok, fikk Lundby startnummer 1.

Hun ble den første.

Maren Lundby under blomsterseremonien. Torsdag får hun medaljen sin.  Foto: Martin Slottemo Lyngstad

14-åringen som fikk sine første hoppski som fireåring, hoppet 73,5 meter. I annen omgang 59,5 meter. Det var kort. Men det var en start. Det var aldri snakk om å gi seg.

Det kom flere merkedager, slik det alltid gjør når noe er nytt og gjør seg fortjent til mer og mer plass. Hun var med på så mange «det første».

Det første verdenscuprennet (2011). Det første OL-rennet (2014). Den første miks-konkurransen (kvinner/menn) i VM (2015). Den første lagkonkurransen i et verdensmesterskap (2019).

I fjor ble hun historiens andre kvinnelige olympiske mester. Det ble lagt merke til utenfor Norge. Etter at statsminister Erna Solberg hadde møtt sin japanske kollega Shinzo Abe, fortalte hun at han var mest opptatt av å snakke om Maren Lundby. Det er ikke så rart, siden en annen av hoppsportens foregangskvinner, Sara Takanashi, er japansk.

Tidligere på dagen hadde hun hørt nasjonalsangen bli spilt for Martin Johnsrud Sundby. Nå ble den spilt for henne. Til venstre for Maren Lundby, tyske Katharina Althaus, til høyre østerrikske Daniela Iraschko-Stolz.  Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Vil fly mye lenger

I en tid hvor mange av våre døtre vokser opp med forbruksglade influensere som forbilder, er det noe befriende med Maren Lundby. Hun har kampsaker som handler om noe større enn seg selv.

Lundby vil at kjønn ikke skal spille noen rolle, at kvinnene skal få slippe til i enda større bakker og til slutt fly virkelig langt. Skal vi tippe at den store bakken åpnes for dem i Oberstdorf-VM om to år, og at det arbeides for kvinnekonkurranse når Vikersund skal ha VM i skiflyvning i 2022?

– Målet mitt? Flere OL-gull, flere VM-gull, storbakkehopping i VM og OL, skiflyvning, jeg har masse å se frem til, sa hun.

Men 24-åringen har mer på hjertet. I en kronikk publisert i VG for to dager siden utfordret hun både norsk presse og potensielle sponsorer. «Det viktigste nå er at alle som mener noe om likestilling faktisk gjør noe. (...) Bidra økonomisk og kom i bakken», skrev hun.

Med andre ord: Satsingen og utviklingen har en kostnad, og flere må bidra med rene penger, ikke bare heiarop.

I samme kronikk spurte Lundby: «Hvorfor dekker aldri norske medier jenterenn med utsendte journalister?».

Det siste slapp hun i hvert fall å ergre seg over i Seefeld onsdag. En lang kø dannet seg foran henne.

Og se ikke bort fra at markedsverdien har fått en ekstra schwung, den også. Norge hadde tre hoppere blant de 11 beste. Og den beste av dem alle.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
vintersport