Da Julie fra Larkollen møtte Bjørn Tore fra Stranda for første gang, var han noe av det mest cocky hun hadde møtt. Hun hadde aldri hørt noen skryte så mye.

På første daten pekte han på Ekebergrestauranten og sa at – Den gamle rønna oppi bakken der skal jeg lage en skikkelig restaurant av.

Tøffe seg

– Det har jeg glemt. Men jeg var ung og skulle vel tøffe meg litt da, ler Furset, der han sitter rolig og avslappa i Fursetgruppens møterom på Oslo Vest.

Da han tok over Lofoten Fiskerestaurant på Aker Brygge i 1997, var han livredd for å mislykkes.

– Jeg kjøpte den for seks og en halv million kroner. Det er mye penger nå, den gangen var det enormt. Én million av dem hadde jeg lånt av foreldrene mine, som hadde to helt vanlige inntekter og satset sparepengene sine og vel så det på min restaurantdrøm.

– Jeg jobba døgnet rundt, livredd for å skuffe alle dem som trodde på meg. Og for å innfri mitt eget krav til hva en restaurant skulle være, forteller Furset, på tilnærmet Oslodialekt.

Likte å bake

Han var en aktiv kar i oppveksten hjemme på Stranda. Likte å lage mat til moren og faren kom hjem fra jobb, og var en racer på gjærbakst. Glad i idrett, med et utpreget konkurranseinstinkt, uredd i alpinbakkene og dyktig på håndballbanen med sine 191 cm mens andre jevnaldrende fortsatt målte 141.

En historie som skal være typisk for Bjørn Tore, er da han som 13-åring dro til Hellesylt på sommerjobb. Bonden han skulle være hos var kjent for å være både knallhard og krevende, hesjestaurene var tunge, mange sluttet og det ble sagt at ingen holdt ut mer enn én sommer. Men unge Furset forbante seg på å holde ut, og tok en sommer til.

Villstyring

I ungdomsårene var han en villstyring, der mora holdt nedåt, mens faren lot seg strekke litt lenger.

– Det blir jo en del festing i den alderen der, da, sier Furset. Etter kokkeutdanning i Kristiansund og Åndalsnes fulgte jobb som kokk på Hamar, før han flytta til Oslo og fikk jobb som kjøkkensjef på Bristol Grill. Så dro han til Sveits for å få fartstid i utlandet.

– Men oppholdet der ble en skuffelse og jeg hadde akkurat truffet Julie, så etter tre måneder dro jeg tilbake til Oslo og jobbet et år som kjøkkensjef på Lofoten Fiskerestaurant på Aker Brygge. Ikke helt komfortabel med driften på Lofoten, startet han i stedet opp som selvstendig næringsdrivende, med delikatesseforretning på Sankthanshaugen.

Rotterace

Kort etter fikk han nyss om at Lofoten var til salgs. Samme året giftet han seg med sin Julie, og ett år etter var de nybakte foreldre. Så kom datter nummer to. Da familien skulle bygges var Bjørn Tore hjemme hos dem to enslige søndager i måneden, resten av tida var han på jobb, som kjøkkensjef og daglig leder.

Bjørn Tore var «en gal mann til rett tid», som en kompis uttrykker det. Og Lofotens underskudd ble til overskudd ett år etter.

Han fortsatte å jobbe hardt, og fortsatte å kjøpe restauranter. Først restauranten på Dyna Fyr. Furset ville bevise for seg selv og andre at Lofoten ikke bare var nybegynnerflaks.

– Med Lofoten var jeg heldig med timingen, boligkrisa var kommet over bunnen, Aker Brygge begynte å bli populært, det samme var det å spise fisk på restaurant.I dag eier Fursetgruppen 21 foretak i restaurantbransjen. Blant dem fem restauranter på Paleet på Karl Johan, to på Operaen, Ekebergrestauranten, Festningen på Akershus, Taquieria og Tjuvholmen Sjømagasin. Hver eneste gang er målet å skape noe nytt og særegent.

– Da går jeg etter fargeklattene, ser etter folk som er originale og tenker litt utenfor boksen, folk som kan skape noe helt spesielt. Det betyr jo at jeg ikke er så A4 veldig jeg heller, mener Furset, til tross for at kona synes han er utrolig streit. En streit fyr som hater begrensninger.

Fisk hver fredag

At kona har vært viktig disse årene, og skal ha sin del av æren for suksessen, legger Furset ikke skjul på. Og etter at han fikk en sønn, som nå er 10, har han vært en familiens mann, nesten umulig å få med ut på guttetur. Men han har blitt flink til å slappe av ifølge kompisene, han er blitt en livsnyter som både kan ta seg fri i helgene og dra på ferier med familien.

– Jeg har nok med jobb og familie, hytta i Aurdal, ta noen skiturer, og trene fotballaget til guttungen. Dessuten jobber jeg smartere, og delegerer mer til andre. Men skiturer betyr ikke familieturer med termos og niste, det betyr treningsturer.

Furset konkurrerer der også, i år går han Holmenkollmarsjen, Birken og den 6,5 mil lange Valdresmarsjen. Han lager middag til familien hver fredag og lørdag.

– Da skal det være skikkelig mat. Jeg er en særing i matveien, sier Furset, som nekter å dra på ferie til land hvor det ikke er det han ser på som god matkultur. Som for eksempel Kroatia. Skikkelig mat betyr fisk hver fredag. Pappa rekker sjelden hjem til middag på ukedagene, så da hender det at ungene får brakt pizza på døra, en eksotisk opplevelse.

Uromantisk

Noen romantiker er ikke Bjørn Tore Furset. Og det vanker ikke blomster i utide. Men ifølge kona er han en varm og god ektemann, som utstråler selvtillit, trygghet og masse energi. Hvert år drar de to på kjærestetur til utlandet, det har de alltid gjort, som oftest på langweekend til Paris. Da rusler de rundt i gatene, holder hender og prater, synkroniserer. Spiser og drikker på topprestauranter og bistroer «med ærlig matlaging».

Da Christian Ringnes hadde tatt over eiendommen på Ekeberg og ville ha sunnmøringen til å ta over restauranten, måtte Furset gå noen runder med kona. Enda en ny restaurant? Fikk han aldri nok? Hadde han ikke bevist at han greide det? Det var da hun skjønte at dette er det han lever for i jobben sin, stadig tenke utover, finne nye konsept og drive dem med kvalitet. Og at det var sånn det måtte være, for dem.

Passion

Hvert år tar lederen for Fursetgruppen med alle kjøkkensjefene sine på tur til utlandet, for inspirasjon og faglig påfyll. Furset har flere medarbeidere som har fulgt ham i mange år. De beskriver ham som målbevisst, idérik og dyktig, en sympatisk fyr, lett til sinns og flink til å få med seg folk. Og god til å følge dem opp.

– Alle vil bli sett, og det går jo ikke, sier han selv. Men jeg prøver å være medmenneskelig. Du skal ha en genuin interesse og en passion for det du holder på med, men du må behandle folk med respekt, i alle ledd. Oppføre deg skikkelig. Det tror jeg er en god oppskrift på suksess. Og så må du skape med hjertet.

Nervøs

Det Bjørn Tore Furset er aller mest redd for her i verden, bortsett fra at noe skal skje med familien hans, er å ikke lykkes med det kvalitative.

– Får vi en dårlig anmeldelse som ikke er fortjent, blir jeg lei meg, på vegne av alle de som står på og jobber for et best mulig resultat. Får vi en dårlig anmeldelse som er fortjent, blir jeg sint. Livredd blir han ikke lenger. Men han kan bli nervøs. Ikke minst nå foran åpningen av ærverdige 141 år gamle Grand Café, kulturhistorie med veggene fulle av malerier av Henrik Ibsen, Edvard Munch og andre storheter som frekventerte kafeen.

– Maleriene og navnet blir beholdt. Men ellers skal vi lage vårt eget konsept, og da blir det jo veldig spennende med de første anmeldelsene. Alle har en mening om hva Grand har vært og hva det skal bli, sier Furset, som planlegger åpning til høsten.

– Hva blir ditt neste prosjekt?

– Det kan jeg ikke røpe ennå. Men det er jo noe vi ikke har gjort før.