Det sier professor Torberg Falch ved NTNU i Trondheim.

Falch, som har vært prosjektleder for rapporten Senter for økonomisk forskning har laga på oppdrag for Kunnskapsdepartementet, avviser med det kritikken fra rektor Yngve Omenås ved Fagerlia vgs.

Skolen er blant de i fylket som kommer dårligst ut i skoleundersøkelsen, og i Sunnmørsposten sier rektoren at det nettopp er det dårlige resultatet som ligger til grunn, når han stiller spørsmål ved undersøkelsen.

Dette sier rektoren om undersøkelsen: – Ubrukelig for vår del

– Epler og pærer

– Det blir feil når skoler som nesten utelukkende har studiespesialisering sammenlignes med skoler som vår, der så stor grad av tilbudet er påbygning. Det tøffe løpet for å få studieforberedende kompetanse gir en god del frafall, og det blir som å sammenligne epler med pærer, sier Omenås.

I intervjuet peker han videre på at Fagerlia kan vise til høyt karaktersnitt og lavt frafall når det kommer til studiespesialisering.

– Første skole tilskrives mest

Prosjektleder Falch gir, på si side, uttrykk for at han mener «forskerne har målt deltakelse, frafall og fullføring i videregående skoler på best mulig måte når man skal sammenligne skoler».

– De sju indikatorene vi har brukt undervegs har alle svakheter, men samlemålet - skolekvaliteten, jevner det hele ut, sier han.

– Når det gjelder det rektoren peker på er det å si at vi har utelatt rundt 15,5 prosent av de 128.000 elevene som gikk ut av ungdomsskolen i 2008 og 2009 fra undersøkelsen. Blant anna de som ikke begynte rett på videregående, de som hadde mindre enn ti karakterer fra ungdomsskolen og vi har også tatt bort de minste skolene.

– Lite vekt på elever som flytter

– Videre blir resultatene til de som kommer til én videregående skole fra en anna bare i liten grad tillagt den nye skolen, i undersøkelsen. Rett nok blir den nye skolen tillagt eksamensresultatene, men både standpunktkarakterer og også dette med frafall, tillegges skolen eleven starta på, sier Falch.

– Hva med de som kommer tilbake til videregående etter flere år i yrkeslivet?

– Starta de rett etter ungdomsskolen, men tar ei pause på ett til to år slik at de når fullføring innen fem år etter grunnskolen, er det med i undersøkelsen. De som kommer inn utover dette er ikke tatt med, sier han.