Byen trenger en alkoholfri kulturarena, og det er vår viktige motivasjonsfaktor for det enorme arbeidet som ligger bak den rehabiliteringa av dette historiske bygget.

Men du behøver ikke være avholdsmenneske for å føle ansvar for å ta vare på Avholdshjemmet som fullverdig kulturhus. Her er alle velkomne, sier styreleder i avholdslaget, Torhild Emdal fra Sykkylven.

Utfordringer i kø

Utfordringene vært mange og store for dem som har hatt ansvaret for det staselige og en gang så livlige kulturbygget i Korsegata. Som fram til åpningen av Parken kulturhus i 1998 var byens største konsertscene, viden kjent for sin gode akustikk.

Brennevinet fløt da Aalesunds totalavholdsforening ble stiftet i 1878. I 50-årsskriftet for avholdslaget skriver forfatteren om den utbredte brennevinshandelen og de mange øl- og vinsjappene i byen, og det enda større konsumet på landet. Etter hvert ble alkoholen et stort problem som førte til fattigdom og kriminalitet. Avholdsbevegelsen ble en sosial folkebevegelse, i tett samarbeid med arbeiderbevegelsen og de lavkirkelige organisasjonene.

Etter hardt arbeid kunne avholdslaget i 1906 åpne dørene til det nye Avholdshjemmet i Korsegata. Et praktbygg, både når det gjaldt arkitektur og akustikk.

Til en byvandring på Kulturminnedagen i 2007 skriver Erling K. Abelvik om hvordan den nå avdøde pianisten Robert Levin uoppfordret sendte et brev til Avholdshjemmet der han skriver at «ingen konsertsal har gitt ham slike opplevelser musikalsk».

Taleteknikk for ungdom

Han forteller også om hvordan Avholdshjemmet ble et viktig kulturhus i byen, ikke minst for ungdom gjennom UL Lysglimt. Her møttes de og fikk grundig opplæring i å opptre, taleteknikker og gjorde seg klare til å møte mellomkrigstidas utfordringer. Det var teatergrupper og eget orkester med jevnlige populære forestillinger og konserter.

– Så startet første verdenskrig. Utfordringene med å drifte huset ble store, men de holdt hjula i gang så godt de kunne. I åra fram til 1928 var det mellom 140–175 samlinger og arrangement i året, forteller Torhild.

Så kom en ny hard periode for praktbygget.

Innredet bar på galleriet

– Tyskerne tok tidlig i bruk huset. Etter hvert ble det mye bråk med dem, de rota, herja og svina til lokalene. Storsalen ble bygd om til soldathjem med køyer helt opp til taket, og på galleriet innredet de en bar. Og da frigjøringa endelig kom forsvant inventaret. Kopper, kar, malerier – alt var vekk.

Etter stor innsats fra medlemmene kom huset i stand igjen, men det medførte store kostnader. Både på 50- og 70-tallet ble huset utvidet og ominnredet.

– Nå er mye av den opprinnelige stilen fjerna, og bærer preg av den tida, stilen og tankegangen som rådde på den tida. Forandringene var også et direkte resultat av det som skjedde med huset under siste verdenskrig. Vegger og fyllingsdører ble dekket av finerplater, himlingene senket og vinduene dekket med farga glass.

Kafeen var i drift helt til 1965. Så flytta Sunnmøre kreditbank, seinere Sunnmørsbanken, inn, deretter Fretex og til sist Laserzone, som flytta ut i slutten av 2010. Nå står lokalene ledige.

Evig runddans

I 1999 og 2000 ble storsalen totalrestaurert, men i dag bærer den preg av vannskader som følge av lekkasjer i takbeslag, sprekk i mur og gamle skorsteiner.

– Noe av det vanskeligste med å holde motivasjonen oppe her er jo at når du endelig har kommet i mål med ett prosjekt så dukker det opp noe annet som er blitt modent for oppussing. Det tar aldri slutt, med den økonomien og den kapasiteten vi har i dag. Det går for langsomt, sier styrelederen.

For å skaffe penger solgte laget nabotomta til Avholdshjemmet. Men i september 2008 ble huset påført store skader under utsprengingen på nabotomta.

– Det måtte en rettssak til før vi fikk erstatningen vi hadde krav på. Blant annet fikk vi erstatning for tapte utleieinntekter i tre år, forteller Knut Arild Sandøy fra Fjørtoft, som var leder i avholdslaget i ei årrekke og har utallige dugnadstimer bak seg på Avholdshjemmet.

Gjorde glassarbeid selv

Siden 2006 har avholdslaget rehabilitert Avholdshjemmet for fem millioner kroner, forteller Sandøy. Blant annet er det gjort en kjempejobb med glassmaleriene som fyller en hel langvegg. Sandøy, som kommer fra en familie med glassarbeidere, har lagt ned et kjempearbeid med å tette og restaurere blyglassvinduene, i samarbeid med innleid hjelp.

Hele den utvendige fasaden mot Korsegata er pusset opp. De originale platene med Riksløven er tilbake på galleriet. Nytt kjøkken er installert, Lillesalen er pusset opp, originaldører- og vinduer er blitt restaurert og satt inn, garderober er gjort om til nye og større toaletter, nødutgangen er ny, pluss at taket nede i første etasje er hevet.

– Men, det er mye som står igjen, forsikrer Tommy og Torhild. Murveggene inne i Storsalen må males på nytt, lysekrona som blir renset hvert år har sikkert ikke vært restaurert på 100 år, det trengs nytt gulv i storsalen og scenen skulle vært hevet så det blir plass til stoler under. Blant annet.

Og så er det flygelet, da.

– Nå låner vi NRK M & R sitt, men vi har jo det opprinnelige flygelet fra 1945, som vi mener har en stor egenverdi. Nå står det hjemme hos en av byens pianostemmere, som mener det kan bli et fullverdig konsertinstrument igjen. Men vi har ikke penger til å restaurere det. Det vil koste 200.000, og vi har bare vel 70.000. På et godt år har de rundt 100.000 i leieinntekter fra Storsalen.

Sammen med inntektene fra de to utleieleilighetene som hører til Avholdshjemmet dekker det utgiftene.

– Vi har mange planer, men foreløpig går alt av tid, krefter og penger med til å få sette huset i stand, sier Tommy.

Dårlige på PR

Ett mål på sikt er å øke antall arrangement.

– Og så trenger vi rekruttering, blant annet av yngre medlemmer, som kan sosiale medier og kan hjelpe til å markedsføre det som skjer her. Det har vi vært altfor dårlige på, mener Sandøy.

– Ja, vi er ikke akkurat PR-kåte, ler Torhild. Sobra Scene, som hjelper til på arrangementssida, har base i Molde, Arild bor på Fjørtofta, Tommy bor på Godøy, og jeg i Straumgjerde. Hvor er Ålesunderne?

– Og så noe som er veldig viktig: Du behøver ikke være avholdsmenneske for å bli med på jobben med å holde liv i denne kulturperla. Vi tar imot alle og har det veldig kjekt. Det er derfor vi holder på, sier Torhild.