Det startet som en gnist på Facebook mandag denne uken. Da skrev ålesundshistoriker Bjørn Jonson Dale følgende på sin Facebook-side:
«Det nærmar seg årsdagen for den store bybrannen i Ålesund i 1904. Nok ein gang må vi ta til takke med friserte versjonar av bakgrunnen for brannen og brannen sitt forløp. Er det ikkje snart på tide at sanninga, i alle fall den mest sannsynlige versjonen, blir lagt på bordet?»
I et lengre innlegg skriver han om den offisielle versjonen; at brannen startet i en hermetikkfabrikk i det som i dag er Nedre Strandgate. Derfra spredde brannen seg raskt, ved at glør og gnistrer ble spredd i full fart i den sterke vinden, og nesten hele byen brant ned på 18 timer.
Fabrikklokalene skal ha vært et yndet tilholdssted for ansatte og andre etter arbeidstid – der det også ble drukket alkohol. Man antok at brannen startet ved et uhell under et drikkegilde. En ansatt ble senere dømt for uforsiktig omgang med ild i lokalene, men ingen ble dømt for selve brannen.
(saka fortsetter under)
Dale omtaler i sitt facebook-innlegg også datidens uoffisielle versjon. Den går ut på at Peter Thomas Sandborg, Ålesunds største kjøpmann og fiskebåtreder, skal ha vært i økonomisk knipe. Han leigde derfor inn den fallerte handelsmannen Nicolai Birkevold til å sette fyr på fabrikken i Strandgata, der Sandborg var medeier.
Det at ei sjøbu som Sandborg eigde i Verpingsvika – på motsatt side av byen – tok fyr ikke lenge etter, betydde for folk flest atSandborg hadde satt fyr på byen i to ender. Familien ble derfor i årtier på folkemunne omtalt som «Brandborg» – og familien og dens formue falt etter hvert i grus, ifølge Dale.
Dette skrev Harald Kjølås om teorien i 2004 Museumsdirektør tror brannen var et uhell – men avviser ikke teorien
– Ble gjort til syndebukk
Men ingen av de to årsaksteoriene om bybrannen er troverdige, mener historikeren.
Nå lanserer han en tredje, og ifølge ham selv – en mer sannsynlig teori om årsaken til bybrannen. Den kan du lese på debattplass i dagens utgave av Sunnmørsposten. Under tittelen «Hvem tente på Ålesundsbrannen?» forklarer Bjørn Jonson Dale der sin teori med egne ord.
Den går i korthet ut på at det ikke var Sandborg, men en rekke aktører innen det mektige borgerskapet i Ålesund som planla og gjennomførte Ålesundsbrannen, samtidig som de sørget for at Sandborg fikk skylda. Motivet skal ha vært økonomi, gjennom saftige forsikringsutbetalinger for husa som brant ned, ifølge Dale.
Han reiser også tvil om at det var orkan/storm i byen den natta, og mener været ikke kan forklare brannens forløp.
– Opplysningene og dokumentasjonen jeg bygger på, er mer sjokkerende enn folk tror. Opp gjennom årene er det mektige aktører, både personer og lokale organisasjoner i byen, som ikke har villet at jeg skulle snuse i dette, sier Dale til Sunnmørsposten.
(saka fortsetter under)
Det er flere tiår siden historikeren først begynte å stille spørsmål ved de etablerte oppfatningene om bybrannen. Bakgrunnen var en serie gamle tegninger han tilfeldigvis kom over i arkivet til Aalesunds museum. Disse var laget av kunstmaler og tegnelærer Knud Ekroll, som selv mistet huset sitt under brannen. Gjennom tegningene, som alle dreier seg om brannen, mente kunstneren at han så denne som resultat av et komplott, satt i verk av byens ledelse i samarbeid med Sandborg.
– Men historien om Sandborgs rolle er overspilt, også av Ekroll. Jeg tror ikke Sandborg var skyldig i brannen. Han ble gjort til en syndebukk, mens de skyldige slapp unna, sier Dale.
Han mener «den friserte versjonen» av bybrannen i mange år har dominert fortellingen om bybrannen, og at det nå er på tide «ta lokket av» for andre, og mer sannsynlige forklaringer.
– Interessant og spennende
Sindre Nakken er den som de siste årene har ført an i den årlige nattevandringen.
– Jeg har vært ærlig på at jeg ikke vet hva som var grunnen til brannen, og at det ikke ble konkludert om årsak, sier han.
På sine vandringer har han nevnt både Sandborgs eierskap til hermetikkfabrikken, påstander om ildspåsettelse og det rettslige etterspillet brannen fikk.
– Jeg føler meg derfor ikke truffet av kritikken fra Dale om formidling av en frisert versjon, sier Nakken.
Sistnevnte sier han ikke kritiserer Nakken personlig, men en utbredt versjon av brannfortellingen som startet mange år tilbake i tid.
– Jeg kjenner ikke til en tredje teori om mulig brannårsak, som handler om at borgerskapet i Ålesund kan ha stått bak. Det blir spennende å få vite mer om hva Bjørn Jonson Dale kan vise til om dette, sier Nakken.
Idet han intervjues av Sunnmørsposten, har han ikke lest Dales «tredje teori».
– Det blir interessant og spennende å lese, sier Nakken.
Også han mener at tiden er kommet for å løfte fram alle opplysninger og mulige nye teorier om brannårsaken – selv om disse inkluderer andre navn enn de som tidligere har fått mistanker rettet mot seg.
– Det er gått 114 år. Alle som kan ha hatt noe med dette å gjøre, og eventuelt også barna deres, er for lengst gått bort, sier Nakken.
Han understreker at han ikke selv er historiker, og at hans rolle er å være formidler. Han har ikke gått i dybden på verken brannårsak eller jugendstil.
– Jeg har ingen grunn til å hevde at Bjørn Jonson Dale er konspiratorisk ved å hevde at det var et slags komplott bak bybrannen. Men jeg ser ikke for meg hvordan han kan bevise det han kommer med, sier Nakken.
(saka fortsetter under)
Ønsker forskning på brannen
Han mener det åpenbart et grunnlag for mer forskning på bybrannen, inkludert foranledningen til denne.
Det er historikeren enig i.
– Det er mange feilforestillinger rundt bybrannen, blant annet om historia rundt Keiser Wilhelms rolle. Det er Kristian Bugges versjon av byhistorien fra 1923 det meste bygger på. Siden har det egentlig ikke vært forsket på bybrannen. Det kan være gode grunner til det. Selv har jeg lenge ikke turt å snakke om det jeg har visst, sier Dale.
– Men nå blir jeg på en måte tvunget til det, når Sunnmørsposten konfronterer meg med det jeg skrev på Facebook. Samtidig er tida blitt moden for dette. Det er i løpet av det siste året at jeg er blitt overbevist om at de tidligere versjonen ikke kan stemme, sier Dale.
Undervegs i sin jakt på «den egentlige forklaringen bak Ålesundsbrannen», skal Dale fra flere muntlige kilder ha fått klare indikasjoner på at han har vært på rett spor. Hvem disse personene er, vil han foreløpig ikke oppgi.
– Hvorfor kan du ikke oppgi hvem som er dine kilder?
– Enkelte av dem er sentrale og mektige personer i Ålesund. De ønsker ikke å bli involvert i dette nå, sier Dale.
En ting vil bybranngeneral Sindre Nakken imøtegå historikeren på, allerede nå.
Og det er været som var under brannatta.
– Det er godt dokumentert at det blåste godt. Om det kan kalles storm eller orkan, kan imidlertid diskuteres, sier Nakken.
Så får det vise seg hvilken vindstyrke som ligger i den nye teorien om hvem som tente på Ålesund ei mørk januarnatt i 1904.