Landskapsingeniøren i Ålesund kommune kjenner ikke eksakt alderen på det verneverdige treet, men ser vi på gamle arkivbilder i Sunnmørsposten, er blodbøka allerede høyt som hus på et foto fra 1931. Så at den kan være over 100 år gammel, trenger slett ikke være noen stor overdrivelse.

Når reguleringsplanen for Øvre Utstillingsplass, med bygging av badeland, boligblokk og park skal sluttbehandles i plan- og byggesaksutvalget på tirsdag, viser planen at det gjøres tiltak for å bevare blodbøka i forbindelse med utbygginga. Det legges her inn krav om at nytt fortau legges på utsiden av den synlige delen av rotsonen til bøka, og selve treet og rotsonen blir regulert til park!

Parken er også utvidet mot sør og bussholdeplassen justert. Løsningen innebærer også en kort innsnevring på standard fortausbredde (2,5 meter) på nordsida av Parkgata og bøka, før fortauet utvider seg til standardbredde videre vestover.

Bekymringsmelding

Allerede for et par år siden registrerte landskapsingeniøren at blodbøka på Utstillingsplassen begynte å vise tegn på mistrivsel og hun sendte bekymringsmelding på bøkas vegne.

– Kan de foreslåtte tiltakene redde blodbøka?

– Bøka sliter, sier Fiskerstrand Sperre. Da det ble gravd på parkeringsplassen nedenfor, ble det observert røtter 18 meter fra stammen. Og vi vet det er tynt jordlag i byen. Røtter er blitt kutta i forbindelse med ulike graveprosjekt. Bøketrær har heller ikke lett for å omstille seg, påpeker hun.

Blodbøka og badeland: Blodbøka på Utstillingsplassen er også med i planskissene for bygging av badeland. Bøka har allerede vist tegn til mistrivsel etter ulike graveprosjekt i området, men mye gjøres i håp om å redde bøka. ILLUSTRASJON: INVIT ARKITEKTER

Skadevirkninger

Også i forbindelse med utbyggingen av Aksla Parkering ble det gjort tiltak med mål om å redusere skadelig påvirkning.

Planene om å legge fjernvarme og grave dypt i Parkgata er landskapsingeniøren imot.

– Jeg kan ikke godkjenne fjernvarme der. Da tror jeg treet vil dø, sier hun.

Men allerede er treet blitt glissent i øvre del, og toppen har derfor blitt beskåret. Men de ytterste kvistene er tørket inn, noe som påvirker strukturen.

– Vi vil gjøre så godt vi kan for å bevare blodbøka. Også badelandutbygger vil ha blodbøka, påpeker Fiskerstrand Sperre. Tiltaket med å åpne opp en liten trekant av den lille parken, for å få inn vann til treet, kan hjelpe litt, men ikke nok, sier hun. Røttene ligger under tett dekke av asfalt og betong.

– Det er viktig å etablere permeabelt dekke. Også legging av drensasfalt i gata vil bli vurdert, sier Fiskerstrand Sperre.

Byggingen av badeland og eventuelt fjernvarme, vil kutte vanntilførselen til treet. Derfor vil en legge vanntilførselen i rør på framsida av badeland. En viss skepsis er det likevel til en slik løsning, da rør kan gå tett og man er usikre på hvordan vannet vil fordele seg.

Linda Fiskerstrand Sperre, landskapsingeniør i Ålesund kommune, er opptatt av å bevare verneverdige trær som skaper gode bymiljø. Foto: Staale Wattø