Bor du i kollektiv? Slik kommer dere best overens.

Fire fordeler og fire ulemper ved å bo i kollektiv.

– Ikke undervurder verdien av de små viktige ordene «takk», «unnskyld» og «kan jeg få låne?» i et kollektiv. Du kommer utrolig langt med høflighet, tillit, respekt og ydmykhet – og et smil, sier Kate Elin Søyland, Samlivsterapeut ved Åpen Dialog.  Foto: Shutterstock / NTB scanpix

bolig

Fem spørsmål om å bevare freden i kollektivet.

Ekspertene: Kate Elin Søyland, familieterapeut ved Åpen Dialog og Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea, som er utdannet advokat.

1. Bør man etablere husregler?

– Ja, men kall det trivselsregler. Da fokuserer man på gevinsten ved å ta hensyn, og det minner hver enkelt på hvorfor noen regler er viktig å ha, sier Søyland.

For mange regler kan bli vanskelig å følge.

– Ha heller få og enkle, for eksempel når det skal være stille på kvelden eller hvor lang tid man får lov til å bruke på badet. La gjerne hver enkelt leieboer foreslå en regel vedkommende ikke kan leve uten, og sett det sammen til én hustavle. Da sikrer dere mer teamfølelse, og reglene vil fungere bedre i praksis.

2. Hva bør man ikke gjøre i bokollektiv?

– Respekt går aldri av mote, sier Søyland:

  • Ikke søk allianser i konflikter, selv om det er fristende. Det vil få konflikten til å eskalere. Gå direkte til den det gjelder og søk forståelse og løsning.
  • Ikke tro at du bor hjemme. Glem «my way». Gå heller i dialog.
  • Ikke bryt trivselsreglene. Selv om du ikke er sjenert, er det for eksempel ikke veldig interessant for de andre å måtte høre på dine høylytte sexlyder.

– Lag en morsom «dette gjør du ikke mens vi bor sammen»-liste. Det er viktig at denne lages i fredstid, for eksempel under et vorspiel.

– Oppstår det ofte diskusjoner eller krangler over småting, kan det være lurt å velge en familieterapeut som kan prøve å få samtalene over i et mer positivt og løsningsorientert spor, sier Kate Elin Søyland ved Åpen Dialog i Sandnes.  Foto: Privat

3. Hvilke fordeler har det å bo i kollektiv?

Sosialt: Du lærer å sette pris på mangfoldet av mennesker. Du blir mer reflektert, raus og tolerant. Du lærer å bidra til fellesskapet.

Myk start: Dine nye «familiemedlemmer» kan sikre deg en bedre start på et nytt sted. Det er alltid noen hjemme som du kan dele sorger og gleder med. Det kan være en verdifull og billig samtaleterapi.

Økonomisk smart: Man får bedre økonomi av å dele på boutgifter, strøm og mat. Man kan også utveksle råd og tips om hvor den beste og billigste maten kan handles.

Personlig utvikling: La tiden i kollektivet gjøre deg bevisst på hvem du er og hvem du ønsker å være. Da utvikles din relasjonskompetanse. Det kan du vinne på både jobbmessig og i private relasjoner.

4. Hva er de største ulempene?

Lite privatliv: Mennesker er ulike når det gjelder sosialisering og privatliv, og livet i kollektiv kan bli for sosialt for enkelte. Unngå at noen føler på at det sosiale blir et mas. Finn en god balanse mellom egentid og sosialt samvær.

Liten tue kan velte stort lass: I kollektiv-hverdagen kan det lett oppstå irritasjon eller konflikt over småting, som for eksempel at noen lurer seg unna kjøkkenvakten. Bli enige om hvordan dere skal få tilbake husfreden, slik at ikke den dårlige stemningen vedvarer.

Mentale voksesmerter: Om en konflikt oppstår mellom dere, kan du bli tvunget ut av komfortsonen. Det er også positivt. I første omgang kan det føles vanskelig å overkomme egen konfliktskyhet, men du vil lære noe viktig av det uansett utfall.

Når er det min tur?: Du må ofte smøre deg med tålmodighet og vente på tur for å bruke kjøkken, dusj eller TV. Men den dagen du får din egen bolig, vil du sette mer pris på de små tingene – som å slippe kø for å dusje.

Slik håndterer du best en krangel i kollektivet

Om det oppstår en konflikt, bør man unngå å prate om den personen det gjelder.

Gå direkte til vedkommende, og prøv å finn en løsning sammen.

Unngå å henge ut noen og å si ting som «jeg synes dette burde være en selvfølge». Slik moralisering fører sjelden frem.

Se på konflikten som en del av en læringsprosess, og tenk at samarbeid og støtte vil kunne gjøre dere sterkere.

Om ikke den strategien fører frem, kan en konfrontasjon være vitaliserende, om saken ødelegger for dere i hverdagen.

Men en skal ikke være så redd for konflikt. Det er ofte bare begynnelsen på løsningen.

Kilde: Kate Elin Søyland, samlivsterapeut ved Åpen Dialog.

5. Bør man skrive samboerkontrakt når man bor i kollektiv?

– Det kan være en god idé å opprette en depositumskonto dersom en av leietagerne ved ett eller flere tilfeller ikke betaler husleie. Da har man noe å gå på, råder Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea og tidligere advokat.  Foto: Nordea

– Ja, det anbefaler jeg. Har man en felleskontrakt, hvor alle leietakerne undertegner den samme leiekontrakten, er leietakerne solidarisk ansvarlig for hverandre. Dersom den ene parten ikke betaler husleie, kan huseier kreve leie av de andre. Da kan de som blir nødt til å dekke husleien, søke erstatning fra den som har unnlatt å betale. Hvis utleier kun ønsker å forholde seg til en person, kan han inngå en leieavtale med én av personene i bokollektivet. I dette tilfellet står vedkommende personlig ansvarlig for fellesskapet. Da bør man inngå en samboerkontrakt med hver enkelt av de andre i bokollektivet, råder Incedursun.

Dette kan inkluderes i samboerkontrakten

I et bokollektiv der man bor sammen med venner eller ukjente, kan man for eksempel ha dette med i kontrakten:

  • Hvilken dato og til hvilken konto leiebeløpet skal betales inn.
  • Hva en skal gjøre dersom én part ikke betaler husleien.
  • Husregler: for eksempel vask, rengjøring og ordensregler.
  • Hvis man kjøper noe sammen til felles oppholdsrom, kan dette noteres ned i kontrakten, for å unngå at det blir uenigheter senere om hvem som eier hva.
  • Egne eiendeler som hver enkelt har tatt med i bokollektivet, kan også noteres ned om ønskelig.

Det finnes flere eksempler på samboerkontrakter på nettet som man kan ta utgangspunkt i, når man skal lage sin egen.

– Ta med det som er relevant i et bokollektiv, og fjern de elementene som ikke er nødvendige når dere setter opp kontrakten, tipser Incedursun.

Kilde: Derya Incedursun, forbrukerøkonom i Nordea og tidligere advokat.