Da koronaen slo til, tok skuespillerparet ekstra grep om hagen

På lag med naturen og med et fotografisk blikk, har skuespillerne laget en drømmehage.

Stemningsfulle hagerom er det som alltid ligger i bakhodet når Evy Kasseth Røsten og Paul Ottar Haga sammen går løs på nye prosjekter. Når sommervarmen kommer, utvikler hagen seg i et rasende tempo. Når noe blomstrer av, overtar andre sorter, og plutselig ser hagen helt annerledes ut enn uken før.  Foto: Irene Jacobsen

bolig

Siden mars, da korona enten sendte folk inn på hjemmekontoret eller ut av jobb, har skuespillerparet Evy Kasseth Røsten og Paul-Ottar Haga brukt tiden ute i hagen. Han ble permittert fra Det Norske Teatret, hun fra SKUDA. Plutselig ble det mye tid til den felles hobbyen: Hagen.

En stabel brukte vinduer er blitt til drivhus, nye helleganger og brostein er lagt, og trestubben har fått en hjemmelaget bordplate av betong.

De har en hage som de bruker og lever i. Her på Tåsen i Oslo er det utekjøkken, langbord under rosepergolaen, en duftende kjærlighetssti i skogholtet, en grønnmalt benk, frodige grønnsakskasser, krukker og flasker og lysekroner.

Hagen er ikke bare en tumleplass på fritiden. Her har de også hatt pop-up-festivaler, datterens pianoavslutning og innspilling av et matprogram for TV. Men en vanlig sommer er hagen på sjølstyr. For vanligvis har hele familien vært av gårde for å regissere og spille utendørs teater.

Da de bygde på huset, ble denne delen av hagen hevet et nivå høyre enn resten. Betongbordplaten veier 75 kilo. Den hviler på en enorm trestubbe som stammer fra da det ble saget ned en del store trær borti veien.  Foto: Irene Jacobsen

– Monter minst to uttak til vann i hagen, tipser Evy Kasseth Røsten. Sammen med ektefelle Paul Ottar Haga deler hun interessen for hagen og byggeprosjekter utendørs. Koronavåren har på hjemmebane betydd mye tid til hobbyen.  Foto: Irene Jacobsen

Drivhus av gamle vinduer

Sommeren 2020 er annerledes. Hele våren har de holdt på i hagen.

– Det gjør godt å lage noe med hendene, noe praktisk og håndfast. Jeg liker å snekre, jobbe med betong og stein. En får jo ikke akkurat trælete hender av å lese manus, sier Paul Ottar Haga.

Drivhuset han har bygd i vår, ble til etter at de fikk tak i noen gamle vinduer. Han tegnet huset og satte det opp i løpet av et par uker. Nå vokser det tomater og agurk her inne.

Som regel er skuespillerparet opptatt og bortreist med spel og teaterjobber hele sommeren. 2020 er et unntak. Det har blant annet resultert i at de i år også dyrker grønnsaker i pallekarmer. Mens resten av hagen tåler at de er vekkreist i lange perioder, trenger grønnsakene mer tilsyn og stell.  Foto: Irene Jacobsen

Hagen er blitt til sakte, men sikkert siden 2012. Det var året de bygde på huset. Hele stueveggen har foldedører i glass. På finværsdager kan de brettes til siden og gjøre huset og hagen nesten til et felles rom.

De har stort sett gjort ferdig én del om gangen, bit for bit. De har bodd seg inn og brukt tid på å finne ut hva de ville ha og hva de trengte.

– Vent minst ett år før du gjør noe som helst. Bli kjent med hva som vokser der, se hva som trives, finn ut hvilken type jordsmonn du har, sier Evy.

– Går du løs med sag og spade før du vet hverken hvor det blåser er eller er mest sol, kan du ha fjernet ting du siden må plante igjen. Å få et nytt stort tre tar lang tid.

Utekjøkkenet var noe av det første Paul Ottar bygde da de gikk løs på hagen. Nå er de glade for at de gjorde det stort nok. De har erfart at de beste løsningene utendørs blir best når man gjør alt litt større enn man kanskje tror man trenger.  Foto: Irene Jacobsen

Planen er at klatrerosen Constance Spry skal dekke hele taket over spiseplassen. Stativet er laget av armeringsjern og taket av armeringsmatter.  Foto: Irene Jacobsen

Oppe i epletreet har de hytte til ungene, og på fine dager kan hele stueveggen åpnes opp mot hagen. Denne løsningen har gjort det mulig både å ha mini-jazzfestival og datterens pianoavslutning midt i hagen.  Foto: Irene Jacobsen

Tenker i bilder

Hun tenker hagen i bilder, ser den for seg som fotografier, utsnitt og motiver. Egentlig etter samme prinsipp som i interiøret. Hva mangler her for å gjøre det komplett? Kanskje det må inn noen detaljer for å skape høyde, noe som understreker veggen bak?

Evy startet med å sitte i stua og se ut. Hvilket rom hadde de lyst å se inn i når stueveggen brettet seg åpen?

– Jeg var ganske ung da jeg første gangen kjøpte hus i Verdal og fikk meg hage. Jeg var veldig interessert i interiør. De to gode venninnene jeg fikk der var også glad i hage, og det var de som fikk meg til å se at interiør og hage var to sider av samme sak.

– Det handler om sanseopplevelser og om å lage rom som er gode å være i. Og så gøy det var da den første stauden jeg hadde plantet, kom opp igjen neste år! Det var da jeg fikk blod på tann. Siden har jeg knapt kjøpt en eneste sommerblomst.

De tenker rom og interiør ute, men passer på å skalere opp. Proporsjonene må passe, det er lett å gjøre ting for lite og puslete i hagen. Hele dette området mellom huset og gaten er nytt av året.  Foto: Irene Jacobsen

Rosen Bohemian Rhapsody er en villig og lett-å-få-til-rose. Her vokser den under en svær fagerbusk.  Foto: Irene Jacobsen

Nils Normann dukker ofte opp i samtalen, hennes kanskje største hageinspirator. Han pynter til både kongelige bryllup og den store olsokfesten i Trøndelag, og han pyntet også til bryllupet deres.

– Jeg har lært utrolig mye av Nils. Mens noen sier less is more, sier han «læss på meir». Kanskje det er det det handler om i hagen, å tenke stort nok, sier Evy.

Skogstemaet rett innenfor portsøylene består av syriner, en svær, vindskeiv einer og en himmelhøy fagerbusk. Blomstring og dufter avløser hverandre, og langs hellegangen vokser krøll-liljer, bregner og eføy.

Alpeklematisen henger som en gardin ned fra pergolaen som en nabo hjalp henne å sveise. Den er laget av armeringsjern og armeringsmatter.

Det meste i hagen er gjenbruk og noe de har arvet fra folk i nabolaget. Stauder blir delt, og småplanter bytter eier. Drivhuset i bakgrunnen er bygd av vinduer som noen andre kvittet seg med.  Foto: Irene Jacobsen

Fagerbusk (Kolkwitzia amabilis) bruker tre-fire år før den blomstrer overdådig som denne. Den blomstrer tre-fire uker i juni-juli. Flottest blomstring får den når den står i sol, men den tåler også halvskygge. I Kina vokser fagerbusken vilt i 3000 meters høyde.  Foto: Irene Jacobsen

Alpeklematisen blomstrer to ganger i løpet av sommeren i hagen på Tåsen. De skulpturelle frøstandene er minst like fine midt på vinteren.  Foto: Irene Jacobsen

Planter er smak og behag, akkurat som hvilke møbler du velger i huset ditt. Evy er glad i bladformasjoner. Rabarbra står høyt på listen. Hun lurer ofte på hvorfor den som regel plantes i komposten. Burde den ikke heller stå der du ser den hver dag?

– Rabarbrabladene er helt fantastiske. De kan til og med brukes som serveringsfat.

Peoner er selve sukkertøyet. Syrinblomstringen sent på våren er noe å lengte etter. Hun er glad i å bruke bøk som hekk. Til forskjell fra andre bladfellende trær, beholder bøken de brune bladene helt til våren kommer. I vintersolen synes hun det ser ut som de har gullblader på.

Hun liker ting som brer seg fort utover, som gjør mye ut av seg. Som bronseblad og marikåpe. Steppesalvie er en fin nabo til disse. Kastanjebronseblad og koreabronseblad, vårkjærminne og forglemmegeisøster er også sorter som dukker opp mange steder i hagen.

– Jeg er opptatt av å spille på lag med naturen. Her er både løvetann og skvallerkål i denne hagen. Jeg tenker at det jeg ikke kan bli kvitt, får jeg heller bli venn med. Og når vi klipper plenen, lar vi kløveren som blomstrer stå igjen. Noe må jo humlene få. Målet er å ha en hage som både barn, voksne, insekter, kjøttmeisen og ekorn trives i.

Evy drar ut det fine speilet så snart været tillater det. Det står helt i utkanten av området hun kaller kjærlighetsstien gjennom skogholtet og speiler vakkert rosebusken.  Foto: Irene Jacobsen

– Tenk om vi brukte like mye tid på å plukke søppel som å plukke løvetann? Jeg vil heller ha en hage som spiller på lag med naturen, sier Evy Kasseth Røsten.  Foto: Irene Jacobsen