Fem spørsmål og svar om ved: Du fyrer mest sannsynlig feil

Legger du sammenkrøllede avissider underst, deretter småved, og de store kubbene på toppen? Da fyrer du feil.

VEDKUBBER: Ved hører vinteren til, men håndterer du den riktig?  Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

bolig

Fem spørmål og svar om ved og vedfyring.

Eksperten: Øyvind Stranna Larsen

Utdanning: Naturforvaltning og skogbruk ved Norges landbrukshøgskole

Jobber som: Fagsjef i Norsk Ved, et interesseforum for næringsdrivende vedprodusenter

EKSPERTEN: Øyvind Stranna Larsen i Norsk Ved.   Foto: Norsk Ved

1. Hvilke treslag finnes på markedet, og hva er forskjellene mellom dem?

– Årets undersøkelse blant våre medlemmer i Norsk Ved viser at 72 prosent av veden som produseres er bjørk, syv prosent er gran, seks prosent er furu, mens andre treslag utgjør resten.

– Ask, eik og bøk inneholder mest energi pr. volumenhet. Disse treslagene har imidlertid sin hovedutbredelse kun langs kysten i Sør-Norge og litt innover i landet, og vokser for eksempel ikke i de tre nordligste fylkene. Bjørk finnes derimot i alle landets fylker. I tillegg har den høy brennverdi og er estetisk fin å se på med den hvite barken.

2. Hva slags treslag brukes mest til fyring her til lands?

– Kundene etterspør først og fremst bjørk. Derfor er det også det som selges mest. Det har med brennverdi, utseende og treslagets utbredelse å gjøre.

3. Hvilke treslag gir mest varme?

– Generelt kan man si at jo større egenvekt et treslag har, desto mer energi gir det. Med 17 prosent fuktighet inneholder en kubikkmeter med bøk 2963 kWh. Bjørk har til sammenligning 2589 kWh, altså 374 færre kWh per kubikkmeter.

Norsk Ved har i samarbeid med forskere utviklet et system for å finne ut hvor mye varme man får for prisen man betaler. Det har en del vedprodusenter allerede tatt i bruk.

– Mange lurer på hvor mye varme man får ut av en sekk med bjørk, sammenlignet med en sekk med furu eller gran. Med dette systemet trenger ikke kjøperen å tenke på treslaget i det hele tatt. Da er det bare å se på prisen pr. kilowattime, så finner du ut hvor mye energi du får ut av det du kjøper. Vedprodusentene som bruker dette systemet, sørger for å informere kundene i forbindelse med salget.

ÅPEN ILD: – Ved og vedfyring er mer enn varme. Det å sitte rundt et åpent peisbål er ofte godt for hodet og samtalen, mener Larsen.   Foto: Bjørke Magnus Knutsen

4. Hvordan fyrer man mest mulig effektivt?

– Det er to ting man bør være veldig bevisst på ved oppfyring: Det ene er at man ønsker raskest mulig varme i boligen, det andre er at man vil minimere forurensningen, sier Larsen og fortsetter:

– Mange legger sammenkrøllede avissider nederst, deretter småved, for så å legge store kubber på toppen. Dette gir mye forurensning og dårlig varmeutvikling. Årsaken er at varmen går rett opp i de store kubbene på toppen, som igjen slipper ut gasser som ikke antennes fordi ovnen ennå ikke er skikkelig varm. Gassene går rett i pipa uten at du får energien ut av den.

I stedet skal du gjøre motsatt: Legg et par store kubber nederst, bruk tennbriketter i stedet for avispapir, legg finere ved på toppen og tenn på. Sørg for at ventilen står helt åpen under oppfyringen, deretter justerer du ned åpningen.

– Da varmes de store kubbene opp, og gassene de slipper fra seg, stiger opp i flammene for så å antennes. På denne måten utnyttes energien i gassene og det blir mindre forurensning. Metoden er utviklet av Sintef. Forskerne har entydig kommet frem til at det er denne løsningen man bør bruke.

Unngå å legge inn mye ved i oppfyringsfasen, tipser Larsen.

– Spesielt de moderne, rentbrennende ovnene har behov for et romslig luftvolum i brennkammeret når det fyres opp. Da kommer sirkulasjonen raskere i gang i ovnen.

Når ovnen er god og varm, bør du sørge for ikke å strupe trekket for mye.

– Flammene må ha tilførsel av frisk luft for å gi mest mulig varme og minst mulig forurensning. Lite luft kan føre til soting i pipa og risiko for pipebrann.

IKKE GJØR DETTE: Lar du veden ligge å bli våt og fuktig, vil du få problemer med å bruke den.  Foto: Øyvind Stranna Larsen

5. Hvordan bør fyringsveden oppbevares?

– For 30–40 år siden tenkte arkitektene på oppbevaring av ved da de tegnet boliger. I dag er denne biten glemt. Jeg har sett mange tragiske eksempler på hytteeiere som bestiller tørr og flott ved på høsten, lar den ligge ute i mangel av lagringsplass inne og dermed får fuktig ved til vinteren, forteller Larsen.

Ved bør ha en fuktprosent på under 20 prosent. Dersom det legger seg regn eller snø på veden, vil fukten øke og veden blir vanskelig å bruke.

– Mye av energien går da med til å fordampe vann i stedet for å varme. Veden bør derfor lagres tørt og tett, råder han.

Har du ikke mulighet til å lagre de tørre vedsekkene inne, bør du pakke dem i plastsekker og teipe godt igjen. Dette er spesielt viktig i høyereliggende hytteområder eller i andre vindutsatte områder der det kan bli mye drev av regn og snø.

– Det er kun rå ved som skal ligge luftig.

Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
bolig