Huset er isolert med halm: – Det handler ikke bare om lave strømregninger, men at også materialene er miljøvennlige og gir sunt inneklima

– Når du isolerer med halm, får du et naturlig, sunt og pustende hus.

UNIKT: I Etne har Edna Trovanelli et hus som skiller seg litt ut fra naboene.  Foto: Irene Jacobsen

bolig

Huset i den gamle eplehagen ligger omtrent akkurat der det en gang sto en låve. Deler av muren er til og med brukt om igjen. Men det er innmaten som er det mest spesielle. Huset puster nemlig.

Veggene er isolert med halm og innvendig pusset med leire. Kledningen og reisverket er lokalskåret kjerneved av furu.

Her bor

Edna Haraldseid Trovanelli (50) og Alda 19, Teo 16

Etne, Hordaland

Instagram: @villavivendel

OPPVARMING: Masseovnen er selve kjernen i huset. Ovnen går gjennom to etasjer, og har røykkanaler til og med inni sittebenken. Her får du altså en ferdig oppvarmet sofa.   Foto: Irene Jacobsen

VARME: Masseovnen kan fyres opp her i kjelleren også. Vedsjakten kommer godt med, for ovnen er stor og svelger unna mye.  Foto: Irene Jacobsen

Oppvarmingskilden er en masseovn, en svær murkonstruksjon over to etasjer. Når du fyrer i denne tidlig på morgenen holder den huset varmt det neste døgnet.

– Sittebenken med varmekanaler er typisk for sveitsiske kakkelovner, forteller Edna Trovanelli.

Det var hennes sveitsiske ektemann Claudio, som bygde både huset og masseovnen. Selv ble han syk og døde av kreft rett etter at de hadde flyttet inn.

Hva er en masseovn?

Lenge etter at du har sluttet å fyre, holder den store ovnen på varmen. Det er den store massen som er bakgrunnen for navnet.

En masseovn veier omtrent to tonn. Inne i brennkammeret blir temperaturen opp mot 900 grader, noe som igjen gir en svært høy forbrenning. Den varme røyken ledes gjennom kanaler og føres sakte ut i ytterveggene – der varmen lagres og avgis over lang tid. Og nei, du brenner deg ikke på den. Overflatetemperaturen er mellom 30 og 50 grader – og du trenger bare fyre en gang i døgnet.

I 2006 fikk Claudio hjelp i tre-fire uker til å få opp reisverket. De to neste årene bygde han drømmehuset ved fjorden i Etne, helt sør i Hordaland.

– Miljøtanken er kommet så mye lenger i Sveits, sier Trovanelli.

– Det handler ikke bare om lave strømregninger, men at også materialene er miljøvennlige og gir sunt inneklima.

Husdrømmen

Paret tegnet et utkast, og gikk så til sivilarkitekt Rolf Jacobsen i Gaia Arkitekter. Fire stikkord var viktige; miljø, lokalt, gjenbruk og billig.

Arkitekten kom tilbake med en tegning der huset var delt opp i flere nivåer. Huset var blitt åpnere, og hadde fått noen smartere løsninger, lys inn fra mange steder – også ovenfra.

Gaia Arkitekter

De fire samarbeidspartnerne er alle selvstendige arkitektkontor, med spesialkompetanse innen økologisk forsvarlige byggemetoder og planlegging.

I løpet av de 20 årene de har eksistert har de bygd boliger, hytter, skoler, småindustri, rehabilitert bygårder, bygd samfunnshus og landbruksbygg.

Landskapsanlegg, skolegårder, hager og byøkologiske prosjekter er også en del av den lange listen. Gaia Arkitekter har et bredt internasjonalt kontaktnett innenfor økologisk planlegging og bygging i Europa.

LOKALE MATERIALER: Skifer på taket og kledning av kjerneved av furu. Lokalhogd skog.   Foto: Irene Jacobsen

SMART LAGRING: Under takutstikket henger kajakken.   Foto: Irene Jacobsen

FRODIG: Fra andre etasje er det utgang til det majestetiske mosekledde berget.   Foto: Irene Jacobsen

GJESTEHUS: Det hvitmalte gamle huset i tunet er fra en gang mellom 1850 og 1890. I dag brukes det som gjestehus.   Foto: Irene Jacobsen

Tror endringene kommer snart

Halmhuset i Etne er bygd etter et prinsipp som er motsatsen til passivhusene.

– Når du isolerer med halm, som er litt som tre, bare i en annen form, får du et naturlig, sunt og pustende hus. Halmen er innvendig dekket med leirepuss. Disse materialene er best til å regulere luftfuktigheten, mener Jacobsen.

HØYT OPP: Stua ligger på det nest-øverste nivået, bare bibliotekhemsen er tettere oppunder taket.   Foto: Irene Jacobsen

INNVENDIGE VINDUER: Gjennomlys, overlys og himmellys – her er det vinduer i alle retninger.   Foto: Irene Jacobsen

BIBLIOTEK: På det øverste nivået ligger denne kosekroken full av bøker, en godstol og ei hengekøye til den som vil lese i horisontalen.   Foto: Irene Jacobsen

STEINOVN: I kjøkkenavdelingen er det også en «inngang» til ovnen. Det er her familien steker steinovnspizzaen sin.   Foto: Irene Jacobsen

Himmellys

Ved fjorden i Etne har Edna Trovanelli innredet keramikkverksted i hagen. Det gamle våningshuset fra 1800-tallet blir brukt som gjestehus.

Etter ni år er hun mest fornøyd med å kunne lage steinbakt pizza i masseovnen og den varme sittebenken.

Furugulvet er hvitlasert, fargen på ovnen skulle egentlig vært hvit, men ble litt tilfeldig varm sandgul. Ute er de gamle låvehellene havnet på bakken på sitteplassen.

Dørene i huset er gjenbruk, skeive som bananer, men fine og funksjonelle.

– Huset er godt å bo i og plassen er fortsatt like fantastisk som vi syntes den var første gangen vi kom hit.

Interessert i halmhus?

Norsk Jord og Halmbyggerforening jobber for å fremme naturlige byggemetoder med leire og halm. De arrangerer også kurs for selvbyggere.

halmhus.no

Kritisk til passivhus

Arkitektfirmaet Gaia Arkitekter har i mange år jobbet for at byggeforskriftene i Norge skal være åpne for flere løsninger. De mener at det vil fremme nytenking og innovasjon særlig når det kommer til miljøfokuset.

GJENBRUK: Rustne bølgeblikkplater er blitt til skapdører i keramikkverkstedet til Edna Trovanelli.   Foto: Irene Jacobsen

Firmaet er kritiske til at det gradvis har skjedd en skjerping i retning passivhusstandarden, økt isolasjon, tettere hus, større vifter. De mener det heller bør fokuseres på robuste og holdbare løsninger som varer over tid. Og at materialbruken også må inn i miljøregnskapet.

Tape, byggeskum og fugemasse har erstattet tradisjonelle tettemetoder, men en vet lite om hvor lang levetiden er på de nye materialene, forteller firmaet. Og med stadig mer plastprodukter i tette hus blir det enda viktigere at ventilasjonsanlegget fungerer optimalt.

– Mye tyder på at det ikke kan oppnås et trygt og godt inneklima hvis hus bygges med nye byggematerialer som avgasser. Det finnes mange studier som viser økt forekomst av astma og allergi. Selv i næringsbygg som drives profesjonelt er det en utfordring å få til vifter som fungerer godt nok, mener sivilarkitekt Rolf Jacobsen.

– Så hvorfor bygger vi ikke flere halmhus i Norge?

– Fordi det ikke passer inn i den industrielle tenkningen. Forskningen er i stor grad styrt av industrien, påstår sivilarkitekten.

– På et punkt skjedde det en endring i våre tradisjonelle byggemåter, plasten ble introdusert, så kom kravene til energi effektivitet – og vi pøste på med mer av samme type materialer.

Han mener det er helt feil vei å gå og etterlyser de sunne, gode, miljøvennlige materialene.

– Hvor lett er det å få gjennomslag for det?

– I andre land skjer endringene raskere enn her hjemme. Det svenske passivhusforumet er alt lagt ned, i Danmark har de unngått å trekke passivhus-tenkingen inn i byggeforskriftene. Vanlige folk skjønner dette. Når de får presentert sunne materialer og naturlig ventilasjon er det få som er interessert i pottetette hus. Folk forstår, praktiske fagfolk forstår. Dessverre har de store aktørene fått dominere i media.

SINTEF: – Bruker plast kun der det har en god funksjon

– Vi er enig i at bygninger må bygges med robuste løsninger som varer over tid. Det er nettopp det vi viser i våre anvisninger i Byggforskserien: løsninger som velprøvd og godt dokumenterte med tanke på egnethet i norsk klima, sier Trond Bøhlerengen i SINTEF Byggforsk.

TÅLER REGN: Tidligere ble det ofte sagt at halmhus ikke fungerte så godt på det regnvåte Vestlandet. Men gjør en det på riktig måte går det an også her.   Foto: Irene Jacobsen

– Gaia-arkitekt Rolf Jacobsen mener vi bruker for mye plastprodukter, bygger for tette hus og har gjort oss avhengige av ventilasjonsanlegg. Hva tenker du om det?

– Plastprodukter bruker vi kun der vi mener det har en god funksjon. Et eksempel er jo dampsperre. Vi anbefaler dette fordi det er en effektiv måte å sikre seg mot fremtidige fuktproblemer. Her er det de fysiske lovene som bestemmer, og de får vi ikke gjort noe med. Ved bruk av andre alternative metoder, materialer eller løsninger enn de vi fra tidligere vet fungerer bra, må man dokumentere at den alternative løsningen er god nok. Det må man vanligvis bruke en byggeteknisk rådgiver til det.

Bøhlerengen er enig med i at miljøarkitekten i at gamle tettemetodene, med for eksempel klemte skjøter i damp- og vindsperresjikt er gode løsninger. Men legger til at bruk av spesialtape og andre spesialprodukter kan være et fornuftig supplement der det er kronglete å få til gode løsninger.

– I Norge har de fleste leverandørene av slike produkter en teknisk godkjenning fra SINTEF Byggforsk, hvor nettopp egnethet og varigheten er dokumentert. Bruk av produkter uten en godkjenning, eller tilsvarende dokumentasjon, er en risikosport – og dessuten brudd på forskriftskrav, sier han.

Strengere forskriftskrav har ført til bedre isolert og tettere bygninger, påpeker han.

– Gal eller mangelfull ventilasjon vil med stor sikkerhet skape elendig inneklima, samt uakseptabel risiko for fuktskader. De fleste materialer kan gi en form for avgassing, men det skal selvsagt ikke være skadelige gasser, vi tar jo mange andre materialer inn i huset vårt også, som møbler og tekstiler. Med tette hus er det enda viktigere å sørge for at bygningen har tilstrekkelig ventilasjon. Vi er helt enige i at materialbruken bør inn i miljøregnskapet.