Sunnmørsposten
Gå til

Bare ei gammel kjerring

Det var ingen døde. Bare ei gammel kjerring. Den 123 år gamle notisen er hentet fra Sunnmørspostens fantastiske og innovative reise gjennom 137 år. Se og les.

Kjenner du egentlig historien? Den er ganske fantastisk...

I 1896 så avisa ingen grunn til å la ei gammel kjerring få ødelegge en super overskrift på en gladsak med sensasjonelle tall fra folketellingen i Vartdalstrandens herred året før:

«Galne, idioter og døvstumme» var en del av statistikken den gangen.  

Banket opp avisbudet
Søndmørsposten ble utgitt første gang torsdag 30.november 1882. Det var et risikofylt prosjekt å etablere en Venstre-avis i en konservativ by hvor to Høyre-aviser regjerte. Verst gikk det utover avisbudet som ble banket opp og skjelt ut etter noter før han kom gråtende tilbake med de første prøveeksemplarene av Søndmørsposten.

Ingen suksess
Avisa ble etablert av den 28 år gamle Venstre-mannen Olaf Johan Sandvig som var lut lei av å bli refusert av Høyre-avisene, og han var opptatt av kampen for det frie ordet. Avisa ble ingen suksess.  Folk flest leste ikke aviser. Utgivelsene var uregelmessige og abonnentene ikke flere enn at avisas første redaktører kunne håndhilse på alle 20. Kampen for det frie ord kostet Sandvig sølvtøyet.  Det måtte han selge for å klare regningene.

Vigrabibelen
Ved århundreskiftet hadde avisa rundet 3000 abonnenter. Ivar Flem hadde tatt fatt på sin 52 år lange redaktør-karriere. Under Flem ble det fart i «Vigrabibelen» - et begrep som speilet både redaktørens opphav og den sterke posisjonen avisa fikk under hans ledelse. Med studielån og to tomme hender tok han i 1896 også over som eier og utgiver av avisa som ble omdøpt til Sunnmørsposten i 1926. Den tidligere huslæreren hos Bjørnstjerne Bjørnsson på Aulestad viste seg å være rett mann på rett plass til rett tid.

Vigrabibelen personlig, Ivar Flem. 

Dynastiet Flem
Sunnmørsposten – og Ålesund – var i nesten 100 år styrt med fast hånd av familien og dynastiet Flem, faren Ivar og deretter sønnene Dagfinn og Magne, redaktører fra etterkrigstiden og frem til henholdsvis 1976 og 1982. Begge politisk aktive med verv i styrende organer. Dagfinn var ordfører i åtte år, med Sunnmørsposten som en samlende og dominerende forkjemper for store og små hjertesaker på Sunnmøre.

Søkte trøst i fløyta
Dagfinn døde i 1976, året før Sunnmørsposten ble politisk nøytral. Magne fortsatte som redaktør i en tid med store omveltninger med ny datateknologi, omlegging til morgenavis og privateide Sunnmørsposten ble gjort om til aksjeselskap på grunn av en – ifølge Flem – uholdbar formuesbeskatning. I det samme intervjuet da avisa fylte 100 år, trakk den musikalske avismannen fram fløyta som en god følgesvenn gjennom livet. Etter tunge dager på jobb søkte han trøst og glede i fløyten og ikke i Løiten. Han kunne sitte på kjøkkenet og spille til langt på natt.

1882-1989 i tekster og bilder.

Den mest produktive
Redaksjonenes mest produktive noensinne (!) skal ha vært avisas første kvinnelige journalist Amanda Cecilia Olsen, ansatt i 1918. Dedikert, gift med jobben og stadig på farten i flere lag med kjoler for å spare bagasje på reisen. Hun intervjuet Roald Amundsen, fikk audiens hos paven i Roma, men viet karrieren sin til å skrive om kvinnelige hverdagsslitere «og de mange store sjelene i de små stuene». Amanda var aktiv på tastaturet helt til sin død 80 år gammel i 1967.

Den første kvinnelige
Nøyaktig 40 år senere fikk Sunnmørsposten sin første kvinnelige redaktør, Hanna Relling Berg som også var den første kvinnelige redaktøren blant de norske regionavisene. Hanna har lang fartstid i avisa og er like dedikert som Amanda. Det siste Hanna gjør før hun sovner er å sjekke hvor mange nye Sunnmørsposten-abonnement som er solgt. I år kan hun sove godt.

Første kvinnelige redaktør, Hanna Relling Berg

Først i Europa
Gjennom hele sin historie har Sunnmørsposten vært blant de mest innovative mediene i Norge – og på enkelte områder også internasjonalt. I god sunnmørsk gründerånd innførte avisa i 1886 som en av de første i Europa, forhåndsbetaling av abonnement – tre kroner i året. Alt året etter var en telefon på plass i redaksjonen med nummeret 126.

Reportasjebåter
I 1941 skaffet avisa seg sin første reportasjebåt. Den påfølgende reportasjebåten skal også ha blitt brukt som reserverveambulanse. Sunnmørsposten gjorde seg uunnværlig både til vanns og til lands. Reportasjebåten ble flittig brukt til det meste. Bare en gang satt båtfører Olav Bjarne Alvik fra Hessa ned foten: Han nektet å transportere en gjenglemt bløtkake fra Ålesund til Harøya. Uansett betaling. Det var tross alt julekvelden og familien hans ventet hjemme.

Tidlig EDB
Så tidlig som i 1963 ble det gitt grønt lys for EDB-utvikling i avisa. I samarbeid med Møredata ble det utviklet hullkortbaserte EDB-system for abonnements-kartotekene. I 1974 innførte avisa EDB basert regnskap, utviklet av avisas egne ansatte. Folk kom fra hele Norden for å se og lære av de sunnmørske pionerne.

Sunnmørsposten var den første avisa i Europa med bærbare dataterminaler. 

Først med bærbare
I 1981 tok avdelingskontorene i bruk dataterminaler og Sunnmørsposten var den første avisa i Europa med bærbare dataterminaler med skjerm, modem og mini-kassettspiller som memory og en liten printer. Ragnar Thorsets ekspedisjon til Nordpolen ble dekket med dette utstyret og Sunnmørsposten var blant de førende avisene i Europa på bruken av teknologi.

Fremst på teknologi
I 1989 var det nye avistrykkeriet i Breivika Norges mest moderne. Sunnmørsposten var den første avisa etter Aftenposten som sendte sider til trykkeriet digitalt. Samme året reproduserer Sunnmørsposten bildene rett fra negativ fargefilm, først i landet sammen med Dagbladet.

1997-2018 i tekster og bilder.

I november 1989 var Sunnmørsposten igjen tidlig ute: Via satellitt og ei stor parabolantenne på taket i Storgata 25 mottok avisa telegramnyheter – som en av de fire første avisene i landet.

Prisbelønt journalistikk
I snart 140 år har Sunnmørspostens redaksjon levert små og store nyheter, vunnet en rekke høythengende og prestisjefylte priser lokalt, nasjonalt og internasjonalt for reportasjer, foto og ikke minst innen datajournalistikk. For mange er det en godt bevart hemmelighet. Selvskryt er en vanskelig øvelse.

Et liten utvalg av de mange prisene Sunnmørsposten har vunnet.

Landets beste nettavis
– Sunnmørsposten fremstår som mer dynamisk en noen gang i sin nyhetsformidling, der nye løsninger tas i bruk for å fortelle de nære nyhetene på en annerledes og god måte, het det i juryens begrunnelse da avisa ble kåret til årets lokale nettavis under de nordiske mediedagene i Bergen 2014, 18 år etter at Sunnmørsposten kom ut med sin første nettutgave, og fem år etter sin første mobiltilpassede versjon.

Nytenkende
Sunnmørsposten har alltid tenkt nytt og var landets første avis med en dedikert side for og av ungdom – Ungsport. I år skal Sunnmørsposten etablere et kreativt produksjonsmiljø for unge innholdsskapere mellom 15 og 25 år. Unglab er arbeidstittelen på prosjektet der lyd, foto, video og tekst skal stå i fokus.

Se litt av hva som har skjedd i 2019.

I januar i år etablerte markedsavdelingen i Sunnmørsposten et eget SMP Brand Studio som skal lage godt, kommersielt annonsør-innhold med tekst, video og fotos.

Fra bybrann til #SMPlab
Sunnmørsposten #SMPlab for datajournalistikk og visualisering kom som en nyskapning i 2013. Sunnmørsposten har gjennom #SMPlab levert flere svært gode saker som har satt dem på Norgeskartet. 

Liv Jorunn Håker - Digital utviklingssjef

Men den virkelig store verdensensasjonen glapp for Sunnmørsposten da avisa selv ble offer for Ålesundsbrannen. Nyheten om brannen gikk verden rundt i 1904. Først fire dager etter brannen var avisa på gata med en mini miniutgave.

Landets beste
Men det er ikke bare gjennom å være nyskapende teknologisk og journalistisk at Sunnmørsposten har villet gi sine lesere og abonnenter det beste. I 2016 vant Sunnmørspostens kundeservice prisen som Norges beste uansett bransje og toppet målingen i konkurranse med hele 117 av Norges største kundesentre.

Sunnmørsposten i dag 2019 og fremover
Det har skjedd mye spennende gjennom de 137 årene og mye nytt kommer. Sunnmørsposten har vært først ute og det vil mediehuset fortsette med i årene som kommer.

Kjell Slinning - Administrerende direktør

Kilder:
By og Land i 100 år, Ragnar Ulstein.
100 år – 100 navn, Sunnmørsposten Forlag 2000.
Amanda – journalist og pioner, Aud Farstad.
Sunnmørspostens arkiv


Ønsker du også å fortelle din historie på en spennende måten på Nordvestlandets største annonsekanal kan du kontakte brandstudio@smp.no eller du kan besøke www.smpbrandstudio.no for mer informasjon.

Innholdet i denne artikkelen er ikke produsert av Sunnmørspostens redaksjon, men av Sunnmørspostens markedsavdeling.

Sunnmørsposten er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Om du opplever at denne eller andre annonser på smp.no/ er utydelig merket, gi oss gjerne beskjed på e-post.