Norske kvinner scorer dårligere enn menn på denne testen om økonomikunnskaper. Men i denne familien er det kvinnen som er «finansministeren».

Klarer du alle spørsmålene i testen?

I mange norske familier er «mannen finansministeren og kvinnen forbruksministeren», ifølge DNB. Det er ikke denne familien enig i.  Foto: Privat.

familieogoppvekst

– Jeg har pleid å si at jeg er daglig leder, direktør og økonomisk ansvarlig. Det tror jeg egentlig er ganske vanlig, sier intensivsykepleier og IKT-rådgiver Anna Harmens (35).

Sammen med samboeren Henning Christiansen (38) har hun to døtre på fem og syv. Kontrollen på familiens budsjett, utgifter, forbruk og sparing er det stort sett hun som har.

Harmens er dermed ikke enig med DNB i at det er «mannen som er finansministeren og kvinnen som er forbruksministeren» i de fleste norske familier.

MOR ER FINANSMINISTER: I denne familien er det mor Anna som har best kunnskap om og kontroll på privatøkonomien.   Foto: Privat.

Påstanden kom frem under fremleggelsen av en ny rapport banken har laget om kvinner og økonomi denne uken.

– Jeg er oppvokst i en familie som hadde en åpen samtale om penger og et veldig fokus på viktigheten av å være bevisst på eget forbruk. Jeg fikk økonomikunnskap inn med morsmelken, sier Harmens.

Kvinner kan mindre økonomi

DNB viser til forskning gjennomført av organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), som viser at kvinner i en rekke land har dårligere økonomikunnskaper enn menn.

Undersøkelsen, som består i åtte spørsmål om blant annet rentesrente og inflasjon, ble gjennomført også her til lands. Norge er blant landene med størst forskjeller mellom menn og kvinners resultater, og kunnskapene er dårligst blant de yngste kvinnene.

KVINNEFELLER: Forbrukerøkonom Silje Sandmæl i DNB mener det finnes flere økonomiske «kvinnefeller». – Halvparten av par går fra hverandre, og da sitter kvinnen oftest igjen som den økonomiske taperen, sier hun.  Foto: Stig B. Hansen

DNB mener kunnskapsgapet handler om forskjellige interesser, og ikke bare tradisjonelle kjønnsrollemønstre:

– I middagsselskaper er det nok fortsatt vanlig at menn snakker om finans og næringsliv, mens kvinner snakker om barneoppdragelse, sier forbrukerøkonom Silje Sandmæl.

Lenger ned i saken kan du teste dine økonomikunnskaper.

Fordeler på inntekt

Hverken Harmens eller Christiansen har hatt økonomiopplæring under utdannelsen.

– Det er egentlig rart at vi lærte diktanalyse, men ikke hadde noe om privatøkonomi på skolen, sier Christiansen, som jobber som konsulent med programvareutvikling.

Han sier han selv måtte prøve og feile for å finne ut av egen økonomistyring.

Det var derfor Harmens som tok styring da de to møttes for snart 13 år siden.

– Tidlig i forholdet vårt satt jeg opp en modell for vår felles økonomi, sier Harmens og legger til at systemet har fungert fint siden det.

– Det beste er at vi slipper å tenke på penger i hverdagen, sier Christiansen.

Slik har Anna og Henning lagt opp fellesøkonomien

* Paret har to felleskontoer: en for faste regninger og utgifter de vet kommer i løpet av et år, og en annen for mat, barneklær og annet fellesforbruk. – Vi har også med en «shit happens»-pott for uforutsette utgifter, sier Harmens.

* Innskuddene til kontoene fordeler de 60/40, basert på inntektsnivå. – Ettersom jeg tjener mer, føles dette rettferdig, sier Christiansen.

* Utover dette styrer de hver sin privatøkonomi. Eget forbruk holdes dermed utenfor fellesøkonomien. – Hadde vi ikke hatt denne løsningen hadde vi nok kranglet mye mer, sier Harmens.

* Paret har fortsatt BSU-kontoer, og barna har også hver sin BSU. I tillegg har de en felles sparekonto der de har satt et sparemål på 200.000 kroner for å ta med barna til Australia.

* Ettersom de ikke er gift, skrev paret tidlig en samboerkontrakt. De har også fordelt eierskapet på huset i henhold til arv og tinglyst dokumentene.

Menn tar større risiko

En tydelig fordeling av fellesøkonomien kan lønne seg, skal man tro DNBs analyser av sine to millioner privatkunder. Banken mener nemlig menn og kvinner tar svært ulike økonomiske valg.

DNBs rapport viser blant annet at:

  • Kvinner er flinke til å spare ... men menn har høyere sparebeløp, og tar større risiko med investeringene sine. Dermed henter de også oftere inn større avkastning.
  • Kvinner handler mindre aksjer: Kun 20 prosent av DNBs kunder med aksjer er kvinner. Bare 7,5 prosent av volumet av aksjer tilhører kvinner.
  • Menn tar opp større boliglån ... og er oftere oppført som hovedlånetaker. Hele 67 prosent av medlånetakere i DNB er kvinner.

Sjeføkonom i DNB Kjersti Haugland sier mye av dette kan forklares strukturelt.

– Menn tjener fortsatt mer enn kvinner, og kvinner jobber dessuten i større grad deltid, forklarer Haugland og legger til at mye også handler om at kvinner i større grad velger tradisjonelle yrker med lavere lønn.

MINDRE INTERESSERTE: Sjeføkonom i DNB, Kjersti Haugland, tror menn generelt sett er mer interesserte i finans- og næringsstoff enn mange kvinner, og derfor har bedre forståelse av grunnleggende økonomikonsepter som inflasjon, risiko og avkastning.   Foto: Stig B. Fiksdal

– Kvinner sparer til ferie

Likevel mener banken at noe handler om andre faktorer:

– Vi tror også dette handler mye om kunnskap og interesse. Mange kvinner opplever nok finans som et komplekst område, og er kanskje redde for å ta risikoer knyttet til for eksempel aksjehandel, sier Haugland.

Forbrukerøkonom Sandmæl legger til at forskjellene også kommer til syne i menn og kvinners sparemål.

– Vi ser at kvinner sparer mye mer kortsiktig enn menn, og det er nok sånn at kvinner får mindre ut av sparepengene sine over lengre tid. Menn sparer til pensjon, hytte eller båt. Kvinner sparer i større grad til ferie, sier Sandmæl.

Forbrukerøkonomens tips til kvinner

Forbrukerøkonom Silje Sandmæl sier kvinner er mer økonomisk sårbare enn menn i mange parforhold. Hun mener det er en noen grunnleggende grep kvinner bør ta for å sikre seg økonomisk.

1. Sørg for en rettferdig parøkonomi: – Kvinner tar ofte veldig mye mer av utgiftene for forbruksvarer som matvarer, gaver, osv. Opprett en felles konto med et budsjett til alle felles utgifter, og sett inn i henhold til inntekt, sier Sandmæl.

2. Samboerkontrakt: – Dette er ekstremt viktig, både som en arena for å prate om økonomi, men også for å sørge for at man har skrevet ned hva man eier, sier Sandmæl.

3. Testamente: – Har dere ikke felles barn, så arver man ingenting hvis partneren dør. Da er det svigerforeldrene som stikker av med halvparten av huset, sier Sandmæl. Hun understreker at testamente og livsforsikring er spesielt viktig når man ikke er gift. – Disse holdes utenfor et eventuelt arveoppgjør, sier Sandmæl.

4. Tinglys din del av skjøtet: – Hvis huset tvangsselges fordi mannen har fått betalingsanmerkninger, er det viktig å ha tinglyst eierforholdet, sier Sandmæl.

– Voldsomt provoserende

Agnes Bergo er daglig leder i Pengedoktoren, som driver uavhengig økonomisk rådgivning. Hun lar seg provosere av DNBs uttalelser.

– Jeg synes det er voldsomt provoserende å høre slik generalisering om kvinners økonomikunnskap, sier Bergo.

FORHANDLING: Agnes Bergo i Pengedoktoren mener kvinner gjør lurt i å kreve kompensasjon dersom man velger å jobbe mindre og heller ta en større andel av omsorgsarbeidet.  Foto: Kristine Nyborg.

Hun sier hun ikke ser forskjell på menn og kvinners finansielle kompetanse blant sine kunder, men presiserer at hun arbeider med svært ressurssterke mennesker.

– I en hektisk hverdag er det selvsagt mange par som har behov for en arbeidsfordeling. Da kan det være mannen som tar på seg det økonomiske ansvaret. Men det henger ikke nødvendigvis sammen med kunnskapsnivået, sier Bergo.

Hun legger til at kvinnene hun jobber med investerer i aksjer og har langsiktige sparemål.

– Jeg tror heller den økonomiske kvinnefellen er tendensen til å jobbe deltid eller slutte å jobbe i hele perioder. Å holde på inntekten og verdien sin i arbeidsmarkedet, er første bud i god privatøkonomistyring.