Dyre klær skaper folk:

Derfor koster merkeklærne skjorta

Et dyrt plagg er distingverende i den sosiale konkurransen, ifølge filosof Lars Fr. Svendsen. Men er det verdt prisen?
Slik bygger du en rimelig garderobe
* Kjøp gjerne noen få kvalitetsplagg – som en dress eller drakt, en hvit skjorte og et par pene sko som du kan bruke på tvers av motesvingninger. * Velg også ut plagg som kan brukes på tvers av sesonger, slik som nøytralt fargede cardigans som kan gå til bukser på vinteren og til shorts en sommerkveld. * Suppler med billige og tidsriktige topper og tilbehør. * Stell pent med klær og sko så de varer lenger. Sko, belter og vesker får lengre levetid når man pusser dem. Skreddere kan forandre på klær som har blitt for små. Klær har aldri vært billigere: * Prisen på klær har falt 47 prosent de siste 15 årene, ifølge Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon. * Grunnen er at produksjonen er satt ut til fabrikker i lavkostland. * Organisasjonen Fremtiden i våre hender er skeptiske og kaller utviklingen for i-hjelp. * Bransjen selv er kritisk til utviklingen: – Vi klør i oss i hodet over hvor billige klærne hos kjedene er. Noen må betale for dette og det er arbeiderne, sier Petter Odden ved Høyer som selger klær fra de dyrere merkevareprodusentene. * Både Zara og H&M uttaler at de krever at deres leverandører gir arbeiderne lønnen de har krav på. * – Vi jobber langsiktig i henhold til våre standarder med å forbedre arbeidsforholdene i vår leverandørkjede, sier Sarah Jerngren, pressekontakt i H&M.
Forbruker

– Både kvalitet og markedsføring er med på å bestemme prisen, sier Geir Ivar Nordli, designer og administrerende direktør ved motefagskolen Esmod. Han har jobbet som designer både ved konfeksjonsfabrikker i Asia, for flere norske motekjeder og for sitt eget merke Fiori di Oslo. – Materialer, overflatebehandlinger, søm og mønsterkonstruksjon er ofte av høyere kvalitet hos de europeiske motehusene som Prada og Gucci. De bruker ofte ull fra Prato-området hvor garn er dyrere. I tillegg produserer de varene i Europa, og her koster det mer å sy klær enn i Asia. Nordli blåser varmt inn en Prada-genser i ull og silke til 3500 kroner, før han kryster den. – Dette er en nuppetest. Det er lengden på fibrene som bestemmer kvaliteten på garn. Ull med korte fibrer nupper mer. Når man tester den slik som dette, ser man hvor mye den vil nuppe, forklarer Nordli. Den dyre, deilige genseren løfter seg i ørsmå skyer. Selv Prada nupper.

Enorme prisforskjeller

Høsten har for lengst inntatt motebutikkene over hele landet. Mens fargene stort sett er plukket fra samme del av fargekartet, varierer prisene på plaggene med nesten tusen prosent avhengig av merke og butikk. Er det verdt prisen? Både den spanske lavpriskjeden Zara og det svenske motemerket Tiger of Sweden har gensere som ligner Pradas. Zaras variant er i ren ull og koster 399 kroner. Den svenske genseren i bomull og silke koster 999 kroner. Nordli kjører nuppetest igjen. Zaras ullgenser slipper fort nupper, mens Tiger of Swedens bomullsgenser ikke nupper like mye. – Det er ingen ting ved konstruksjonen som forklarer prisforskjellen på disse genserne. De er likt lenket sammen og alle har ribb nederst. Det er kun garnet som er forskjellig. Men dette forsvarer ikke en så stor prisforskjell. Nordli mener alle de tre genserne er gode plagg som vil holde lenge.

Pris-skvis

Å handle klær fra Gucci koster skjorta. Denne høsten tilbyr Gucci herrene en rutete blazer i ull med metallknapper. Den koster 10.700 kroner. Hos Zara derimot koster det lite å være kar. En rutete blazer koster 1150 kroner. Hvordan klarer Zara dette? – Vi har et logistikksystem med få ledd fra produksjon til butikk, er den knappe beskjeden fra kjedens hovedkontor i Coruña. – De store kjedene kan bestille en million plagg per modell. De bruker vel utprøvde materialer med liten risiko. De dyrere merkene bestiller kanskje bare 40.000 plagg. Slik blir kjedenes klær billige, sier Esmods Geir Nordli.

Dette tjener de

Selv om et Gucci-plagg koster flere tusen kroner, er det mange som vil ha det: Konsernet har 258 butikker og omsatte for 2,2 milliarder i 2008. Til sammenligning omsatte Zara med sine 1520 butikker for 6,8 milliarder. Gucci uttaler at de ikke har anledning til å svare på spørsmål om avanse, men ifølge Esmod er det vanlig med en såkalt 2,5- eller 3-kalkyle mellom produsenter og butikker. – Det vil si at hvis et plagg koster 1200 kroner uten moms, har butikken kjøpt det for 400 kroner. Produksjonskostnaden vil da være 133 kroner, sier Geir Nordli. Zara med sine store volum kalkulerer med fem, det vil si at kostnaden for et produkt til 500 kroner er 100 kroner. Det er særlig merkevarebyggingen som driver prisene til himmels: – Det kan koste 10 millioner å produsere et stort moteshow, sier Nordli. – Man bruker flotte lokaler og de beste modellene. Så er det store reklamekampanjer i tidsskrifter. – Men det er også slik at hus som Hermès og Louis Vuitton bygger navn gjennom godt håndverk og service. En billigveske kan være ok og vare noen år, mens en veske fra Hermès kan vare livet ut. Og varene kan hele tiden leveres inn for reparasjon.

Gucci skaper folk

Selv et skjerf fra Gucci koster 2500 kroner. Men en del av oss kjøper det likevel. – Å kjøpe et dyrt plagg er en investering i hvem du er. I tillegg fungerer et dyrt plagg distingverende i den sosiale konkurransen, sier Lars Fr. Svendsen, filosof og forfatter av boken "Mote" fra 2004. – Det er også vanskelig, ja nesten umulig, å gi blaffen i moten, fortsetter han. – Å gå med en viss type antrekk handler bare om å spille nok en rolle. – Det er ikke mer autentisk å gå med kjortel hver dag for å uttrykke at man forakter dagens moter. Man er da like styrt av moten fordi man fornekter den, sier Svendsen. Selv gikk han i mange år utelukkende med svart skjorte og svart jakke. Han peker på at folk til alle tider har vært forfengelige. – Alle kulturer har elementer av utsmykning, sier Svendsen. – Vikingene var forfengelige og gikk med en kam hengende på brystet. Men det er først i senmiddelalderen at folk søkte det nye for det nyes egen skyld. Vi elsker det nye. I den senmoderne tid har mange fått ressurser til å delta i dette distinksjonskappløpet.

Lavpristrendy

Johan Stene (23) ser på høstens jakker fra Zara. – Jeg anser meg for å være trendbevisst, sier Stene. – Og Zara er veldig trendy. Gunn-Helen Øye er helt enig. Hun er trendanalytiker i Prognosesenteret med mastergrad i luxury management fra moteskolen Polimoda (Firenze), og er en stor fan av lavpriskjedene. – Det fullt mulig å handle der og samtidig være trendy. Disse kjedene er dyktige på å fange opp trender. – For eksempel så jeg i fjor en bukse fra Gucci til 6000 kroner som jeg likte. Bare 14 dager etterpå så jeg den på Zara, sier Gunn-Helen Øye. Esmods direktør Geir Nordli sier at kjedene slett ikke kopierer: – Zara og H&M kan være tidligere ute enn de store husene. Fordi de har kort vei fra produksjon og til butikk kan de være trendledende. Nordli forklarer at det er trendbyråer, og ikke motehusene, som fanger opp trendene. Trendbyråenes spådommer distribueres til alle moteprodusentene som igjen lar seg inspirere. Trendbyråenes moteværvarsel blir derfor en slags selvoppfyllende profeti. Men mote kjøper vi uansett, og luksusekspert Øye er ikke i tvil om hvordan hun skal handle i høst: – Jeg synes det er bedre å kjøpe dyrt når man handler klassiske plagg, og heller bruke Zara for å trekke det opp med litt trendy ting. Hvorfor bruke masse penger på noe du bruker én sesong?


Sunnmørsposten ønsker en åpen og saklig debatt. Alle innlegg blir kontrollert etter publisering. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og fjerne innlegg.
Forbruker