Har du spørsmål om livet med barn? Skriv til foreldreliv@aftenposten.no og få svar fra våre spaltister. Spørsmål kan bli gjengitt anonymt etter avtale.

Få samtaler skaper så mye vegring hos foreldre som den berømte sexpraten.

Det er kanskje derfor mange spør seg om det er nødvendig å ta den i et samfunn med så mye tilgjengelig informasjon om sex. Kan ikke de unge bare google seg frem til det?

Mitt svar er at nettopp derfor har det aldri vært viktigere å snakke med ungdommer om sex. Men det sentrale i samtalen bør være på grenser og ikke på blomster, bier og tekniske detaljer. Det er også lurt å ta praten tidligere enn før, gjerne allerede i overgangen til ungdomsskolen.

Lars Halse Kneppe jobber som psykolog ved flere videregående skoler i Oslo. Foto: Anna-Julia Granberg

For bare en snau generasjon siden ble den sjarmerende, uskyldige TV-serien Dawsons Creek beskrevet som den farligste serien for tenåringer på TV. Den fikk til og med aldersgrense 14 år fordi karakterene snakket om sex.

Dagens ungdommer ser på reality-programmet Ex on the beach og NRK-serien Exit fra sen barneskolealder. I tillegg har de tilgang til en verden av porno på telefonen.

Så alternativet til at vi tar sexpraten, er at vi overlater ansvaret til berusede reality-deltagere, uspiselige vestkant-karikaturer og pornoindustrien. De blir barnas rollemodeller og for noen deres forbilder.

Karakterene i serien «Exit» blir beskrevet som mangemillionærer med umettelig appetitt på dop, vold og sex. Foto: NRK

Det som kan vekke avsky hos voksne, kan hos unge mennesker vekke beundring. For mange unge er ikke karakterene i Exit uspiselige drittsekker, men helter. Jeg kan garantere at den serien vil bli inspirasjon for mang en russebuss.

Så ja, vi må fremdeles ta sexpraten. Men er det noe som kan gjøre den mindre klein?

Ungdommer sier ofte at det kleineste de vet om, er når foreldrene forsøker «å leke kule». Aksepter heller at det blir litt kleint. Noen ganger er livet kleint, og det er ikke et tegn på at du gjør noe feil.

Forklar hvorfor du vil ha samtalen

En fin måte å starte samtalen på, er å forklare hva du har lyst til å prate om og hvorfor. For du må kunne svare på hvorfor dere skal ha den berømte praten som alle gruer seg til. Du kan begynne på en slik måte:

Jeg vet at dette sikkert føles både litt unødvendig og kleint, men jeg har lyst til å snakke med deg om sex. Grunnen til det er at jeg tror det er viktig at vi snakker om det å sette grenser og respektere andres grenser.

Det kan være at jeg har et litt gammeldags syn på temaet eller er blitt skremt av alt jeg leser i avisene og på nett. Derfor tror jeg at det er bedre at jeg får høre mer direkte fra deg. Jeg tror det kan føre til mindre bekymring for meg og mindre mas for deg.

Lag tydelige rammer for samtalen

Ved å forklare hva du ønsker å snakke om, sier du også hva du ikke kommer til å spørre om, men det kan likevel være greit å bekrefte dette med ord. Du kan si noe slikt som:

  • Jeg kommer ikke til å spørre om konkrete ting rundt den seksuelle handlingen med mindre det er noe du selv har et behov for. Så det trenger du ikke bekymre deg for.

  • Du vet sikkert allerede hvordan man har sex, og hvis ikke er jeg sikkert den siste du vil høre det fra. Og i tillegg er det bare å si fra hvis du opplever at det jeg spør om blir for personlig.

  • Jeg skjønner at det sikkert er både kleint og ukomfortabelt for deg å prate med meg om temaet. Og bare så det er sagt, jeg kommer ikke til å trekke inn eksempler fra eget sexliv.

Ved å sette rammer for samtalen og respektere at det kan være noen spørsmål de ikke vil svare på, reduserer du sjansen for at det føles så ubehagelig at de ender med å storme ut.

Vær åpen og lyttende

I samtalen videre er det viktig å ha en åpen holdning og stille åpne spørsmål. Ofte opplever jeg å få mer informasjon av å spørre om hvordan de snakker om temaer enn hva de eventuelt gjør. For eksempel:

  • Kanskje kleint spørsmål, men snakker dere mye om sex i vennegjengen?

  • Snakker dere i så fall også om grenser og overgrep?

  • Kjenner du eller har du hørt om noen som enten har vært utsatt eller anklaget for det?

  • Hvordan reagerer dere når dere får høre om sånne ting? Blir dere stresset?

Selv om svarene kan være både sjokkerende og provoserende er det viktig å lytte empatisk uten å dømme.

Hvis du fremstår som en dommer, kommer de bare til å jatte med eller kverulere.

  • Ok, så det du forteller meg er at dere snakker mer om sex enn grenser.

  • Ja, så det høres ut som at det med overgrep er noe dere hører om, men ikke opplever selv?

  • Det høres nesten ut som at det er noe som bare skjer med andre? Og på andre skoler?

Målet er å legge opp til refleksjon snarere enn å komme frem til en konklusjon.

Som foreldre er målet å hjelpe dem til å komme frem til egne konklusjoner og sette egne grenser. På sikt er det evnen til å sette egne grenser som kommer til å hjelpe dem ute i den virkelige verden, ikke de grensene vi setter for dem.