– Det er et hull ved siden av hånda di, roper Jonas (6). Storesøster prøver seg fram med foten. Lirker tuppen av klatreskoen inn i et hullrom i steinen. Slipper forsiktig venstrebeinet. Tester grepet. Det holder det.

Buldredebut

– Du må ta i mot meg hvis jeg detter, sier Maja (8). Hun famler et sekund, men henter seg inn igjen. Sier det går bra.

– Jeg er her, forsikrer pappa Marius Falkevik. Han flytter litt på de tjukke buldremattene på bakken, mens dattera åler seg bortover steinen.

Les også: 17-åringer har åpna dansestudio

Kalkrester i berget vitner om tidligere utforsking. Steinen er én av flere buldresteiner i et felt et par kilometer etter fergeleiet på Sulebust. Maja har klatra med sele og tau ute tidligere, men aldri prøvd å buldre i friluft. Buldring betyr å klatre uten tau på store steiner eller formasjoner laga for å ligne steiner.

– Æsj, bryter Maja ut, og fjerner spindelvev. Ikke umulig at edderkoppen hadde fått respekt for 8-åringen om han hadde møtt på henne nå.

Maja prøver seg på linja «Mosestien». Hver buldrestein inneholder flere linjer (ruter). Når en klatrer kommer over et område som egner seg for buldring eller klatring, gir vedkommende ofte informasjonen videre, ved å dele skisser der man tegner inn utprøvde linjer og graderer disse etter vanskelighetsgrad. Buldresteiner og klatrefelt blir vedlikeholdt, sistnevnte også eventuelt sikra med bolter i fjellet.

Fra bakken har Marius full oversikt over hvor det er lettest å plassere føttene. Men han venter med å gi instrukser. Ser først om hun klarer det sjøl. Maja tre meter over bakken vil helst det.

– Er det noe her?

Utforske

De var bare tre og fem år gamle da pappa tok dem med på klatring for første gang.

– 14 dager etterpå hadde vi kjøpt komplett klatreutstyr til alle tre, forteller Marius. Nå er de medlemmer i Klatreklubben i Ålesund, som holder til i storhallen på Volsdalsberga. Marius syns det er verdifullt å være en del av et så godt miljø. Man får dyrka det sosiale, ved å dra på klatreturer sammen og delta på dugnader for å vedlikeholde og utvikle klatreveggen.

– Vi er blant anna i gang med å bygge en ny vegg for barn og unge, slik at de kan få mer plass til å utfolde seg friere, opplyser Marius. Med økt kapasitet håper han flere får lyst til å prøve ut klatring.

– Barn liker å utforske verden. Klatre på steiner. Bygge hytte i trærne. Klatring er egentlig bare en videreføring av det. Jeg hadde lyst til å gi barna mine noe som ikke var så rammeprega. En aktivitet der de kunne finne sin egen veg.

Hele kroppen

Jonas trekker det å finne sin egen veg litt langt av og til. Så snart en snur ryggen til, har han annektert nytt land.

– Kanskje vi kan kalle denne Jonas-steinen, foreslår 6-åringen med et stort glis. Han liker spesielt godt å klatre ute. Få frisk luft.

– Her var det kjekt å være, for en ser helt ned til havet, syns Jonas. Klatreområdet ved Skjonghellaren på Valderøya er en annen favoritt. På Magerholm er det også fint å klatre. Akkurat som lillebror liker Maja å kjenne at hun blir sterkere av å drive med klatring.

– Jeg får bruke hele kroppen. Det er gøy!

Når man buldrer trenger en kalk for bedre grep, klatresko og buldrematter. Så er man klar. Skal man drive med klatring, trengs litt mer sikkerhetsutstyr og opplæring.

– Det er en aktivitet alle kan begynne med. Hvor langt man vil dra det, er opp til en sjøl, sier Marius.

At en oppnår stor mestring av å klatre trenger en bare å se på Maja for å forstå. Når hun opplever at hun klarer å komme seg ned på matta igjen uten hjelp, kaster hun seg i armene til pappa. Litt skjelven i beina. Men ikke verre enn at hun gyver løs igjen. For å teste ut ei litt anna rute. Kanskje blir det ei Maja-linje en dag?