Etter en omfattende opptelling av reir og sitteplasser i havsulekolonien på Runde, kan ornitologen Alv Ottar Folkestad fortelle at havsulekolonien på Runde inneholder 3.100 reir, men at bestanden av havsuler i kolonien om sommeren teller mellom 8 – 9.000 fugler.

Folkestad har studert kolonien både gjennom teleskop og kikkert, men i år har han også fått hjelp av fotografen Ingar Støyle Bringsvor som systematisk har fotografert havsulekolonien. I høst har Folkestad gått gjennom bildene og talt opp reirene og sitteplassene. Det har vært et tidkrevende arbeid, men aldri før har man hatt en så nøyaktig taksering av Rundekolonien.

De første havsulene på Runde ble oppdaget i 1946, en liten koloni på 4 par, som året etter var blitt til 7 par. Så økte det på og i 1963 var kolonien på rundt 230 reir. Kolonien vokser stadig og havsulene ser ut til å erobre nye områder i Rundabranden og de bratte partiene mot vest.

Hekkesvikt for andre

Mens de fleste sjøfuglartene på fugleøya Runde de siste sesongene har hatt fullstendig hekkesvikt, klarer havsulene seg godt. Også årets undersøkelse av dem viser at ungeproduksjonen er svært god. Dette kommer av at havsulene livnærer seg av pelagiske fiskearter som sild og makrell, og det er ikke akkurat mangelvare på disse fiskeslagene i havområdene våre for tida.

Kanskje nettopp derfor har så mange andre arter problemer, fordi sild og særlig makrell, spiser opp åte og fiskeyngel som driver med havstrømmene. Et annet utslag av den gode mattilgangen for havsulene er at storjoen, som også hekker på Runde og lever av å mobbe maten fra andre, ser ut til å klare seg fint som hekkefugl på øya. Men verre er det altså for krykkjer, havhest, toppskarv, lomvi, alke og lundefugl.