Det var litt kleint når ei som ikke engang jobber på BikBok kommer inn for å spørre om hvorfor jeg sitter og gråter med en kjempepopulær slengbukse halvveis opp lårene. Det var en bukse i størrelse XL.

Man trenger ikke være kvinne, feminist eller matematiker for å se at en large på BikBok er en small i en annen butikk. Det var en lei situasjon, men jeg ser lett at det ikke er jeg som er feil, men BikBok.

Dette var ikke noe «The Notebook-gråt», dette var morsomt. Jeg synes det er morsomt, det er ikke tull engang. Det er morsomt at klær kan få en til å føle seg så jævlig. Noe som skal gi oss varme, gjøre oss mer kreative og kan vise fram hvem vi er blir noe helt annet. Hele konseptet er jo ødelagt!

Jeg har lyst til å bare være fresh og kul, men de fleste klesbutikker tillater meg det ikke. Jeg er seksten år og er verken gravid eller direkte «feit», og jeg nekter å gå på mammaavdelingen eller en (unnskyld at jeg sier det, men) kjerringbutikk for å finne klær. Det må være måte på. Jeg vil være like kul som hun jenta på plakaten. Eller, det er meg det er snakk om, så enda kulere.

BikBok ble i 2017 nominert til Press sin årlige Gullbarbie. Det er en pris du IKKE vil ha. Prisen blir utdelt til de som får ungdom til å føle seg verst. Jeg personlig synes det er riktig at BikBok er nominert. De har veldig seksualiserte reklamer, med unge kropper, og de har ekstremt små størrelser. Det som også gjør at jeg ler høyt inni meg er at BikBok faktisk ikke forstår at størrelsene deres er altfor små. Innkjøpssjef Rene Høgsted kjenner seg tydeligvis ikke seg igjen. Han har uttalt at BikBok er laget av kvinner, for kvinner, og at deres størrelser er helt normale. Morsomt hvordan et negativt kroppsbilde nå er normalt.

Jeg har som alle andre komplekser ved meg selv, selv om jeg sjeldent innrømmer det. Det er både greit og normalt, og det går som regel vekk med årene. De fleste ungdommer med litt ekstra på siden tenker jo at dette verken er greit eller normalt. Det er jo kvalmt, virkelig kvalmt. Kroppspress er noe alvorlig, det skal ingen tjene penger på.

Det virker som om ingen gjør noe med dette. Vi snakker om det hele tiden. Hver uke kommer et nytt innlegg, en ny historie og nye tårer, men det virker ikke som om noen politikere bryr seg. Det virker ikke som om noen bryr seg om deg. Dette er ikke nytt, det er ikke slik at vi ikke har hørt om kroppspress. Ordet ruller på alles tunger engang iblant, men vi gjør jo faktisk INGENTING med det. Vi snakker bare om det. Jeg har i hvert fall ikke hørt om noen tiltak som blir gjort eller om noen politikere som er enig.

Det jeg virkelig skulle ønske var at vi kunne slutte å snakke, og faktisk begynne å gjøre noe, begynne å ta grep! Jeg vil at alle politikerne skal komme på banen og si at dette er noe som vi vil ha slutt på. Fordi ingen skal sitte og gråte på et prøverom.

Emma Krohn-Dahle. Foto: PRIVAT