Allerede 22. oktober hadde styreleder Stein Kinserdal i Helse Møre og Romsdal og styreleder Ola Strand i Helse Midt et nesten to timer langt møte.

I Kinserdals notater fra møtet kommer det fram at styrelederne diskuterte tomtevalgprosessen for det nye sjukehuset i Nordmøre og Romsdal, og økonomien i det lokale helseforetaket. Strand har i en respons på e-posten sluttet seg til notatet.

I notatet skriver Kinserdal at det er blitt «enighet om at styrene og administrasjonene må samarbeide fram mot styrebehandlingen i tomtevalgsaken».

Les også: Krever Kinserdals avgang

Samarbeidet skulle starte med et møte i forlengelsen av et styreleder- og direktørmøte 29. oktober.

«Det er viktig å skape trygghet om prosessen, herunder avklare hvilke evt. føringer som ligger ift. tomtevalg, enten fra helseminister eller HMN. HMN-styret må trygges på prosessen. Vi bør i møtet ta mål av oss å bli enige om før beslutninger skal tas», heter det i notatet.

Etter møtet 29. oktober anbefalte Kinserdal at begge styrene skulle ha et felles møte (ikke offentlig/ikke formelt styremøte) for å «forsøke å kna styrene sammen». Så skulle Strand finne ut om Høie mente noe: «Ola er ikke kjent med om det er signalisert noe fra Høie om tomtevalg. Om mulig sjekker Ola ut dette».

– Ikke greit

Sunnmørsposten har fått professor Jan Fridthjof Bernt ved Universitet i Bergen til å vurdere e-posten. Eksperten på forvaltnings- og helse- og sosialrett er kritisk:

– Dette ser nokså ugreit ut for meg. Det er altså tale om et møte mellom de to styrelederne der de er enige om å samarbeide fram mot styremøtene i de to helseforetakene. Det snakkes åpent om behov for å avklare hvilke «føringer» som er lagt eller blir lagt inn fra henholdsvis statsråden og Helse Midt, og om at det er viktig å komme fram til enighet før styremøtene, sier professoren som har fulgt sjukehussaken i Nordmøre og Romsdal – og vedtakene 17., 18. og 19. desember.

Kortslutning

– Hvorfor er det ugreit?

– Dette gir inntrykk av at man kortslutter hele innstillingsprosessen og satser på en styrt enighet der underordnede nivåer bare sier det de får lov til av overordnede, med andre ord av henholdsvis Helse Midt-Norge og eventuelt statsråden. Denne formen for «samordning» betyr at den innstillingsprosessen som statsråden påberoper seg at han bygger sitt vedtak på, langt på vei er et skuespill. Innstillingene fra de to foretakene blir i realiteten utformet bak lukkede dører ut fra skjulte styringssignaler og ikke på grunnlag av uavhengige vurderinger i åpne møter. Hvis dette er riktig, er det sterkt problematisk ut fra både juridisk og demokratisk perspektiv, sier professoren.

Sunnmørsposten har vært i kontakt med andre professorer, men få ønsker å blande seg i den betente sjukehusstriden.

Venter på Stortinget

– Jeg registrerer at flere kritiserer den kontakten som har vært mellom statsråden og Helse Midt-Norge, og mellom Helse Midt-Norge og Helse Møre og Romsdal. Jeg registrerer også at helseministeren i sitt svar til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har kommentert dette grundig både på prinsipielt grunnlag, og knyttet til tomtesaken. Helseministeren skriver blant annet at: «De formelle relasjonene mellom et regionalt helseforetak og et helseforetak er det samme som mellom Helse- og omsorgsdepartementet og et regionalt helseforetak». På denne bakgrunn ønsker jeg ikke å kommentere saken ytterlige, men avventer blant annet kontrollkomiteens behandling av saken, skriver Kinserdal til Sunnmørsposten etter at han har fått oversendt saken.

<strong>JUSPROFESSOR:</strong> Jan Fridthjof Bernt ved UiB.