På kort sikt vil det ikke være god butikk å gå tungt inn i havvind langs kysten av Norge. Vi bør likevel legge en plan for en slik satsing. Havvind er en av havnæringene som vil vokse sterkest globalt framover. Den veksten må vi ta del i.

Norsk maritim industri har i løpet av det siste halve hundreåret bygget opp en solid kompetanse i offshoreoperasjoner. Denne kompetansen gir oss et konkurransefortrinn også i satsingen på havvind. Dette må vi ta vare på og utnytte.

OECD regner med at havøkonomien vil dobles det nærmeste tiåret, og det vil skapes flere titalls millioner arbeidsplasser globalt. Havvind er sammen med sjømatnæringene en av næringene som vil stå for denne veksten.

Verdens økende behov for klimanøytrale, fornybare energikilder er også en viktig driver for en slik vekst. Her bør Norge også ta en klar rolle, både som oljenasjon og for å sørge for egne klimakutt. Her har også Regjeringen sagt tydelig at den vil videreutvikle en strategi for flytende vindkraft.

Både teknologien og industrien utvikler seg, og kostnadene vil gå ned, slik vi også har sett det på landbasert vindkraft. Landbasert vindkraft vil om ikke altfor lenge stå for rundt ti prosent av norsk kraftproduksjon, men vi kan nærme oss en grense for dette fortere enn vi aner.

Med fallende teknologi- og utbyggingskostnader kan derfor havvind bli et nødvendig og kommersielt lønnsomt alternativ også langs vår kyst. Vi bør stå klar i startgropa for å være klar til dette, ikke lene oss tilbake og la andre ta føringen i utviklinga av denne industrien. Det er fort gjort å tape et konkurransefortrinn og bli halsende bak alle andre.