Ett enkelt spørsmål fra Aspøy skole om flaggbruk i 17. mai-toget i Ålesund har skapt nasjonal debatt. Reaksjonene har vært kraftige over at elevene ville bære små papirflagg der den ene siden viser hvor de er fra.
Selve debatten er ikke ny eller overraskende. Den dukker stadig opp i forkant av 17. mai. Standpunktene er heller ikke nye eller overraskende. Noen mener slik flaggbruk er grei, mens andre kun vil ha norske flagg i 17. mai-togene.
Mange steder i landet feires nasjonaldagen med bare norske flagg, mens andre steder er det ikke uvanlig med mindre innslag av utenlandske - enten det er gjester, studenter eller fastboende som ønsker å delta i feiringen på denne måten.Dette engasjerer og mange har meninger om spørsmålet, og problemet er ikke at det debatteres. Det skulle bare mangle om vi ikke tålte en debatt om feiringen av grunnloven, en grunnlov som nettopp slår fast friheten til å ytre seg. Likevel er det grunn til å reagere på deler av debatten, og spørre hva slags folk vi er i ferd med å bli.
Reaksjonene har vært massive, og debatten har tildels vært preget av forvrengt informasjon om hva dette handler om, spredt av en innvandringsfiendtlig nettside forankret på det ytterste høyre.
Der hevdes det at norske flagg ønskes fjernet fra 17. mai-toget, en ukorrekt påstand som har blitt ukritisk delt på sosiale medier av svært mange. Det har bidratt til å føre debatten på avveie.De aller fleste debattantene er likevel saklige, men debatten rommer også til dels rystende sider med en eim av fremmedfrykt hengende over den. Mange kobler saken til innvandringsdebatten og spørsmål religiøs bakgrunn. Det kanskje mest skremmende er det sinnet enkelte klarer å oppdrive på grunn av små barn som vil feire Norges nasjonaldag på denne måten. Bak dette uforklarlige sinnet må det skjule seg en stor porsjon av dårlig selvtillit og frykt. De som klarer å se dette som et farlig angrep på det norske eller norske verdier, må ha særdeles svak tro på de samme verdiene.
Vi feirer grunnloven 17. mai – og litt oss selv. Vi må passe oss for at det ikke bare blir det siste. Selvsagt skal vi vokte oss for en politisering av nasjonaldagen, og holde fast på at feiringen bør være samlende.
Men vi må også se til at feiringen ikke blir selvforherligende og ekskluderende. Da bør vi også tåle at mennesker med en annen nasjonal bakgrunn vil delta i feiringen, og samtidig kunne vise sin identitet. Dette er intet angrep på norske verdier. Norge blir ikke mindre av at barn fra andre nasjoner feirer vår nasjon med små papirflagg som viser hvor de er fra. Men aller viktigst er det at vi ikke lar fremmedfrykt og selvgodhet prege denne debatten. Det gjør Norge mindre.