I avdelinga for klokkerene hverdagsdrama, husker vi veldig godt dette.
Det skjedde i de dage hvor Sunnmørsposten fremdeles holdt hus i Storgata, nemlig mot slutten av juli år 2000.
Bekymringsmeldingene florerte i andre etasje, der setteriet og desken i timevis hadde observert dyrets åpenbaring rundt omkring oppe på Frikirka. I Herrens hus kan det være både takhøyde og spisse vinkler.
For noen tiår siden: Endå eit døme på at bruk er beste bygningsvernet
Fire poter var ikke nok, og katten jamra etter hjelp fra oven. Vi minnes at typografer med partiboka i orden purra en viss politisk engasjert brannmann, som alarmerte sine kolleger.Men dyrets lidelseshistorie gjorde visst ikke inntrykk der.
Da tok Beate Kvalheim, Lena Katrin Hjelseth og Frida Bjørkevoll vegg–i–vegg affære. Fra til dels stor fallhøyde grep de eiegode jentene resolutt inn og ga katten fritt leide via takrenne og husmorvindu.
For noen tiår siden: Skal du trø sjøen, finst det nok betre måtar enn denne
I tillegg fikk pusen både spekepølse og sove over hos dem. Jentenes innsats vakte såpass begeistring sjøl langt nordøst på Hildrestranda at Jostein Kvithaug kvitterte med et inspirert hyllingsdikt. Den lykkelige slutten gikk sånn:
«Men så fekk vi atter ein gong erfare / at dét det offentlege ikkje kan klare / ordnes både fort og lett / av kvinner med strykebrett».
For noen tiår siden: Les mer historisk stoff i Sunnmørsposten.