Gjennom fire måneder har Dagbladet rettet en rekke henvendelser til Slottet, og i en sjelden kommentar på kongehusets hjemmesider , fastslås det at prosessen har vært lærerik.
– Vi har gått gjennom både virksomheten og økonomistyringen med nye øyne for å se om våre rutiner er gode nok. I det alt vesentlige har vi svært god styring på virksomheten, og det er viktig å få bekreftet dette, skriver kongehuset.
Men, ikke alt er altså rosenrødt:
– Prosessen har også avdekket noen få dårlige vurderinger, som valget av kronprinsparets stab som hjemmelshaver på kronprinsparets private hytte i Uvdal. Valget var begrunnet den gangen det ble tatt, men i ettertid ser vi at kronprinsen, som er reell eier, også bør stå som hjemmelshaver. Dette blir nå endret, heter det.
Sperret adresse
Kongehuset skriver også at enkelte av kongefamiliens medlemmer bor på sperret adresse av sikkerhetshensyn, men at de er gjort oppmerksom på at dette begrenser innsynet i enkelte offentlige dokumenter som omhandler de kongelige.
– Denne problematikken er vi i ferd med å utrede med sikte på å finne en snarlig løsning som ivaretar sikkerheten, uten at det legges unødige begrensninger på innsyn i offentlig informasjon, skriver kongehuset.
Dagbladet skrev i helgen at det i statsbudsjettet er oppgitt overføringer til kongehuset på 232 millioner kroner, i tillegg til 117 millioner som er fordelt over andre budsjettposter. Totalt viser avisens undersøkelser at den årlige prislappen ender på minst 460 millioner, og at utgiftene har skutt kraftig i været de siste årene. Blant annet er lønnsutgiftene er doblet siden 2002, mens kronprinsparets skattefrie apanasje er doblet til 9,3 millioner i 2016.
Gjør som flere enn 25.000 andre - lik smp.no på Facebook
Doblet lønnsutgifter
Kongehuset forsøker nå å utdype enkelte tall ved kostnadsutviklingen.
– Dagbladet skriver at lønnsutgiftene til hoffet er doblet siden 2002. Dette er riktig. Den generelle lønnsutviklingen i Norge i perioden 2002-2014 har vært på 61 prosent, mens lønnsveksten i hoffet i samme periode har vært på 70 prosent, skriver kongehuset.
Det er to årsaker til denne lønnsutviklingen. For det første endring av oppgaver og utvikling av kompetansen i hoffet. For det andre at kronprinsparets stab har økt med 16 personer til 153, først og fremst på grunn av oppbyggingen av kronprinsparets stab etter hjemkomsten til Norge i 2003.
Apanasjen doblet
– Kronprinsparets apanasje er naturlig nok også doblet siden 2002. I 2002 var apanasjen på kroner 2,5 millioner og i 2003 økte den til 4,7 millioner, skriver kongehuset og ramser opp en rekke årsaker til at de kongeliges «lønn» har økt jevnt og trutt det siste drøye tiåret.
Det er bare Kongen, Dronningen, Kronprinsen og Kronprinsessen som har apanasje. Den skal for øvrig dekke forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av de private eiendommene og hushold, samt deres private utgifter og offisielle antrekk. De kongelige slipper å rapportere inn hva de bruker pengene på.