Leserinnlegg:

«Gårsdagens løsninger hjelper ikke dagens politi»

Senterpartiet er en iherdig forsvarer av flest mulig kontorer i politi- og lensmannsetaten, så også i Jenny Klinges innlegg i Sunnmørsposten 14. juli.

Illustrasjon:  Foto: Fredrik Hagen/Scanpix

New Articles

Det jeg savner fra Senterpartiet, er imidlertid et engasjement for de ofrene som tidligere ikke fikk sine saker etterforsket og all den kriminaliteten som i dag skjer på internett.

Det Senterpartiet ikke sier så mye om, er nemlig all den kritikken norsk politi tidligere fikk for kriminalitet som i liten grad ble avdekket og forfulgt. Aller tydeligst gjaldt det vold innenfor husets fire vegger og overgrep mot barn og unge. At internett dessuten gir helt nye muligheter for både svindel, identitetstyveri, utpressing og kjøp og salg av overgrepsmateriale, gjør politiets oppgave enda tøffere.



Antall anmeldelser er gått ned de senere årene. Problemet er at de sakene som blir færre av, er «de enkle sakene» som krever liten innsats fra politiet. De sakene som øker mest, er kompliserte saker som krever langt mer ressurser både til etterforskning og rettergang. Det er resultatet av et bevisst politisk valg – vi vil ikke at alvorlig kriminalitet skal «gå under radaren» på den måten det altfor ofte gjorde før.

Dette har lyktes. Det er ikke bare mine ord, men dommen både fra statistikk, forskere og andre som jobber tett på politiet. Riksadvokaten oppsummerte med at kvaliteten på straffesaksområdet er høyere enn før og – ikke minst viktig – er blitt jevnere enn tidligere. Det betyr både jevnere fra sak til sak, men også at like saker håndteres jevnere uavhengig av om offeret bor i Distrikts-Norge eller en storby.

Møre og Romsdal er et lite politidistrikt. Likevel, jeg har selv snakket med ansatte både på politihuset i Ålesund og andre steder i fylket som jobber med kriminalitet i det digitale rom. Noen med ingeniørbakgrunn, andre politifolk med ekstrautdanning på IT. Kompetanse politiet i liten grad hadde for bare få år siden, og som må utføres i større og mer samlede fagmiljøer enn vi er vant med. På samme måte som vi sikrer et krafttak for bekjempelse av digital kriminalitet gjennom det nylig opprettede Nasjonale Cyberkrimsenteret hos Kripos.

Men hva med de korte åpningstidene på lokale politikontorer? Jeg skal gi Jenny Klinge rett i at det hadde vært hyggelig med flere kontorer og mer omfattende åpningstider. Det bør imidlertid ikke være en prioritering.

Det er nemlig ikke slik at politiet rykker ut fra det lokale kontoret når vi ringer politiets nødnummer. Den som da rykker ut, sitter allerede i politibilen, klar til innsats. Og de politifolkene som da kommer oss til unnsetning er en del av et vaktsamarbeid som dekker mange kommuner – i Møre og Romsdals tilfelle er det fire såkalte geografiske driftsenheter, nemlig søndre Sunnmøre, nordre Sunnmøre, Romsdal og Nordmøre.



Jeg skulle gjerne sett at vi hadde hatt flere politifolk i beredskap døgnet rundt og året rundt, men det blir ikke flere dersom vi prioriterer kontorer og romsligere åpningstider. Regjeringens to valg har vært en helt nødvendig politireform for å øke kvaliteten i politiets arbeid og styrket bemanning. Det har bl.a. økt bemanningen i Møre og Romsdal politidistrikt fra 480 for seks år siden til over 570 nå. Det løser ikke ethvert problem, men viser en vilje til å satse på politiet.

Og en ting er soleklart: Politiets arbeid blir ikke bedre av å romantisere politiarbeidet slik det var organisert i tidligere tiår. Internett er kommet for å bli, og samfunnet er langt mer mobilt enn før. Da må politiets organisering og arbeidsformer følge etter.


Slik skal politiet møte morgendagens kriminalitet

Et annet kriminalitetsbilde gjør at politiet må jobbe på nye måter, men samtidig må politi- og lensmannsetaten fortsette effektiviseringen, mener regjeringen.