I en stol ute i korridoren, med åpen dør inn til klasserommet og fri sikt til tavla med musikkteori sitter en 16 år gammel veldig musikkinteressert elev. Han har ikke høyt nok snitt til å komme inn på musikklinja, men følger undervisninga i hver eneste fritime på allmennfag.
Mange baller i lufta
I dag er 35-åringen fra Sarpsborg assistentdirigent for Ed Gardner i Bergen Filharmoniske Orkester, kunstnerisk leder for Ålesund Symfoniorkester, musiker, komponist og arrangør og doktorgradsstipendiat med forskning på den norske musikkarven.
Nylig fikk han fornyet årsengasjementet i Bergen, der selv de som sitter i de beste stolene i orkesteret er begeistra for sarpingen, og snart skal han være med Gardner som assistentdirigent for English National Operas produksjon av «Tristan og Isolde» i London.
Ålesunds ukjente komponist
Og nylig avslutta han første del av doktorgraden på komponisten Ludvig Irgens Jensen. Nå er det mange baller i lufta.
– Jeg trives godt med miksen av praksis, teori, forskning og historie. Det gjør at jeg kommer nærmere sammenhengen musikken står i, at jeg forstår musikken bedre, sier den energiske sarpingen.
Gjør som flere enn 26.000 andre - lik smp.no på Facebook
Full fokus
Når Lars Thomas Holm blir engasjert i noe, går han 200 prosent inn for det. Det gjelder det meste. 12 år gammel hadde han funnet yrket sitt.
Ikke noe tradisjonelt som politi, flyger eller brannmann, men marinbiolog. Da var det all in med mikroskop, grundige empiriske undersøkelser og permer fulle av notater. Pappa kjørte jevnlige turer fra Sarpsborg og ut på Hvaler, så guttungen fikk tatt vannprøver og målt ph-verdier.
– Jeg var veldig fascinert av havet og dyreriket. Båtferier var en del av oppveksten min og med en mamma som kom fra Bamble med barndomshjemmet sitt fem meter fra sjøen var det ganske naturlig, sier Lars Thomas.
Musikerfamilie
Fem år gammel fikk han sin første klarinett, et «halvt» instrument tilpasset av faren, som er trompetist, aktiv bandmusiker og verktøymaker. Attpåklatten ville gå i tog han også, som den 11 år eldre søsteren og den fire år eldre broren, som fortsatt er aktive musikere, søsteren som profesjonell i Marinemusikken i Horten.
Tøffe barneår
Men minstemann i musikkfamilien opplevde det som tøft å være interessert i musikk da han kom i skolealder.
– Jeg vokste opp med et fryktelig dårlig skolemiljø på barne- og ungdomsskolen. Det var noen tøffe barndomsår med en del mobbing. Og når verken lærerne eller medelevene godtar deg og det du er interessert i, kan det til tider føles vondt. Musikk og kultur hadde overhodet ingen status, det var fotball og ishockey det gikk i. Jeg husker godt en lærer som frarådet meg å søke musikklinja fordi han mente jeg aldri ville overleve en dag som profesjonell musiker, og i min klasse var det upopulært å få gode karakterer.
– Det var derfor jeg ikke kom inn på musikklinja, forteller dirigenten. Han er rolig og sindig, og var ikke en lillebror man krangla med.
– Hva gjør du om noen prøver å krangle med deg?
– Da tenker jeg, hva trenger du av meg nå? Det handler mye om å prøve å forstå.
Sier ifra
I dag går Lars Thomas «i det røde feltet» når han opplever at noen blir behandla dårlig eller urettferdig. Han kan ikke fordra folk som krenker andre. Men han hører ikke til dem som snur seg vekk, han tar standpunkt og sier klart ifra, ifølge dem som kjenner ham.
– Som dirigent får du mye makt, og den makta er det mange som tar med seg privat også. Det ødelegger personligheten din, du blir blærete og arrogant.
Men sånn er ikke Lars Thomas, han har begge beina på jorda, sier en god kompis og kollega. Det har Lars Thomas et bevisst forhold til.
– Jeg har sett dirigenter med en oppførsel som kan ødelegge andre. Som har fått meg til å tenke at sånn, sånn skal jeg aldri bli.
Monoman
Familie, venner og kollegaer beskriver ham som åpen og blid. Latteren sitter løst. Han er en person du får lyst til å fortsette å prate med, det flyter alltid på. Flink til å lytte, og alltid ivrig etter å høre andres meninger for å lære og utvikle seg.
– Han er lidenskapelig engasjert i det han driver med. Så engasjert at det kan grense til det monomane, ifølge en god venn og kollega, som er litt bekymra for arbeidsmengden der i gården.
Denne karen drar ikke på en ferie eller en hyttetur uten et partitur å lese eller skrive på.
Romantisk
Men det skal han ha: Når Lars Thomas er hjemme hos kona si, da er det fri. Da er han 100 prosent til stede. Da lages det mye god mat som drikkes til god vin.
Ifølge kona er han en snill og omtenksom ektemann, flink til å hjelpe til når han er hjemme, og en handyman med kreative praktiske løsninger.
Da han fikk sin Ida Cecilie i Sagene kirke for to år siden skjedde det til utdrag fra Mahlers femtesymfoni, med 70 musikere i aksjon, strykeorkester, kor og brassensemble.
Kona er profesjonell kordirigent og sanger, og den musikalske vennekretsen er stor.
Bryllupsreisa foregikk i to puljer, først til Malta og så til Kroatia. Og sist hans kjære Ida fylte år starta dagen med champagnefrokost, fortsatte med lunsj på Teaterkafeen, deretter spa og middag på Michelinrestauranten Fauna.
– Du legger lista høyt?
– Haha, da var vi slitne når dagen var over. Men det var verdt det. Ida er fantastisk tålmodig med tanke på at jeg er så mye borte. Det hjelper at hun er i bransjen, og vet hva det koster av innsats. Ida er min trygge havn. Hun har en befriende humor, og det er mye leik og moro. Dessuten er hun tøffere enn meg.
For de to har de aldri vært noe must å ha barn, ifølge Lars Thomas.
– Vi har et veldig avslappet forhold til det å ikke ha barn. Og vi trives godt med tilværelsen vi har nå, med frihet og fleksibilitet til å prioritere lidenskapen for musikken og hverandre.
Leiligheten deres er lys og trivelig, og ligger i ei stille og rolig gate på Majorstua. På spisebordet foran de høye vinduene har Lars Thomas «kontoret» sitt, etter at han sluttet å jobbe på Musikkhøgskolen og begynte å jobbe i Bergen.
Tomt batteri
I dag pendler han mellom Oslo, Bergen og Ålesund, og har hatt over 100 reisedøgn det siste året.
Det kan bli i meste laget. Før jul, da desember kom, da arbeidsukene med Bergen filharmoniske var over og orkesteret tok juleferie mens Lars Thomas fortsatt hadde to uker til med jobbing andre steder, ble det plutselig litt mye.
– Det nærma seg julaften, jeg satt på et hotell i Kristiansand og følte jeg var aleine på hele hotellet. Da kom tomheten. Jeg kjente på at jeg ikke hadde bidratt en døyt til julefeiringa hjemme. Det ble ei ryddepause med luking i kalenderen etterpå, batteriet var tomt.
– Ole Kristian Ruud, som virkelig har gjort internasjonal dirigentkarriere, har en skrekkhistorie fra han en dag våknet i Tokyo og måtte se etter i kalenderen for å finne ut hvilken by han var i. Å bli SÅ sliten er ikke noe om å gjøre.
– Det blir en friksjon. Ikke i forholdet, men i jobben. For lite input på fritida, for lite sosialt samvær med alle dem jeg er glad i, enten det er kone, venner eller familie, gjør meg til en dårligere dirigent, mener Lars Thomas.
– Hvor er du om 10 år?
– Oi! Jeg håper jeg fortsatt er dirigent, og at Ålesund har fått seg en bykomponist.