– Det sies at «Den lille prinsen» er den mest solgte boka i verden, nest etter Bibelen. Den forteller noe om oss mennesker, på en utrolig fin måte. Her er det humor og underholdning, men også alvor, sier regissør Elisabeth Topp.
Hva skjer? Sjekk kulturkalendaren på smp.no
Selvopptatte
Hovedpersonen i Antoine de Saint Exupérys fortelling bor på en bitte liten planet. Her føler han seg litt ensom, og begir seg ut i verdensrommet.
VIDEO: Se smakebit fra stykket her
Men i stedet for å finne en venn, møter han bare typer som ikke er interessert i andre enn seg selv. På reisen ender han opp med å forsømme sitt eneste ansvar, blomsten han pleier på sin egen asteroide.
– Det handler om vennskap og hva det innebærer. Om kjærlighet, nærhet, trygghet og viktigheten av å ha et hjem. Om det såre ved å bli dytta ut i verden. Om sorgen ved å skilles fra noen du er glad i, som går hånd i hånd med gleden over å knytte seg til dem.
David Bowie-look
24 år gamle Mathias Melsæter Rydjord fra Molde har tittelrollen i stykket. Han liker spørsmålene at fortellingen tar opp.
– Som det å kunne omgås andre. Om man ikke kommer overens med alle, kan man likevel lære seg å sette pris på dem. Prinsen er ikke dømmende. Han ser at dem du investerer tid i, er dem som blir dine nærmeste, sier Rydjord, som har fått en androgyn look à la 70-tallets David Bowie for anledningen.
Historien frigitt
Tolkningen av «Den lille prinsen» er ikke helt som tidligere tolkninger i film og teater.
– I fjor var det 70 år siden forfatteren av boka døde, og det betyr at historien har «falt i det fri». Det betyr at vi ikke lenger er låst til kravene til scenografi, manus, innhold, kostymer eller musikk, slik som for eksempel både Pippi, Emil, Kardemomme by og Hakkebakkeskogen er det. Eller at vi må holde oss slavisk til bokas handling.
– Her kan vi lage vår egen frie tolkning, og vi trenger ikke ta med alt, sier barneteatersjefen i Ålesund, Cecilie Lundsholt.
Mer som på film
– For meg har det vært viktig å tørre å ha med hindringene og ikke bare den ufarlige historien. Og jeg synes teamet med regissør Elisabeth og scenograf Marika Åkerblom har laget både en modig, leken og morsom forestilling, et visuelt univers med nydelig nykomponert musikk.