Året var 1996 og Astrid Overaa hadde gjort noe både hun selv og mange rundt henne syntes var galskap, men som hun samtidig hadde klokkertro på. Astrid åpnet Teaterfabrikken i Moloveien, med en drøm om at Ålesund trengte, og ville ha, et fast spillested for teater, revyer og konserter. Dette skulle være et treffsted med servering, et sted som kunne fungere både som samlepunkt og katalysator for teatermiljøet i byen.

– Å, det har vært mye hard jobbing, men også mange flotte opplevelser, sier Astrid i dag.

Ingen svar

Den kommende uka blir jubileet til Teaterfabrikken markert på flere måter. Fra onsdag til fredag settes stykket «I anledning dagen» opp igjen. Dette var det første stykket som ble spilt i Teaterfabrikken, skrevet for byens nye scene. Forfatter var Petter Drabløs med hjelp av Astrid Overaa selv.

Stykket er et samlivsdrama med mye humor. Opprinnelig var handlingen lagt til 1996. Vi blir kjent med Laila og Arne, to mennesker i begynnelsen av 40-årene. De skilte seg fra hverandre for 20 år siden, men møtes nå i anledning datterens bryllup.

Stykket problematiserer både mannsrollen og kvinnerollen. Den stiller samtidig spørsmål med hva vi husker, og hvordan vår subjektive oppfatning preger minnene våre. Hvorfor blir ofte ikke livet slik vi hadde tenkt? Er det greit eller er det et nederlag? Hva styrer valgene våre? Og hvem har skylda?

– Vi gir ingen svar, stykket har verken en helt eller en heltinne, men jeg håper det gir grobunn for mange tanker, sier Petter Drabløs.

Trygge

Første gang «I anledning dagen» ble satt opp sto Astrid og Petter på scenen i rollene som Laila og Arne. Nå måtte de finne skuespillere som var rundt 20 år yngre, og valget falt på «lille-Astrid», Astrid Olga Knutsen og Endre Gøncz.

– Jeg har kjent både «lille-Astrid» og Endre siden «de var en neve stor» og var aktiv i Jugendteateret. Opp igjennom har vi gjort mye teater sammen og vi er trygge på hverandre. Det er essensielt i et stykke som dette, mener «store-Astrid» Overaa.

For de yngste skuespillerne er det spesielt å gå tilbake til 1996.

– Vi gjenopplever en tid vi husker godt, men i en annen generasjon. Det er både rart og fint, sier «lille-Astrid», og Endre legger til:

– Vi er alle produkter av den tida vi lever i, samtidig er mange konflikter tidløse. Jeg tror stykket kan hjelpe folk til å se humoren i egne handlinger. Hvorfor gjør vi som vi gjør?

Roligere

En ekstra akt er skrevet inn i teaterstykkets 2016-versjon:

– I andre akt er vi i nåtid, og Laila og Arne er i begynnelsen av 60-årene. Da er vi tilbake på scenen i de samme rollene som før, forteller «store-Astrid».

Uten å røpe for mye sier Petter at de denne gangen møtes i anledning en begravelse.

– De to karakterene er roligere nå, og ser kanskje mer tilbake enn de ser fram. Men de leter fortsatt etter svar og de har fortsatt hvert sitt syn fortiden de delte sammen, sier Petter.

Kakebord

I tillegg til «I anledning dagen» markeres også 20-årsjubileet til Teaterfabrikken med en varieté lørdag. Da trekkes et lite tverrsnitt av ting som har blitt servert fra scenen i fabrikken fram igjen.

– Det blir alt fra revy, musikk og sang, til standup og helt nåtidig teater, forteller Astrid, og legger til:

– Lørdag byr vi dessuten på et skikkelig sunnmørsk kakebord. Og på sunnmørsk vis kan gjestene slippe billigere inn om de har med seg en kake.