Hun støtter den tidligere Vårt Land-redaktøren, som i boka «En Gud for de mange» tar til orde for større åndelig varsomhet i Den norske kirke og hos troende generelt.

– Kan alltids bli bedre

– Det må være rom for kritikk og det å kunne stille spørsmål innad i religiøse miljøer. Hvis ikke, så er man inne på en farefull vei.

– Jeg synes likevel at kirka er åpen for kritikk og spørsmål om hvordan den utøver makt. Vi er ganske flinke der, men det kan alltids bli bedre, sier Holte.

Hun roser Simonnes' forslag til en åndelig Vær Varsom-plakat, og støtter hans ønske om en mer lavmælt, godt jordet og nøktern kristendomsutøvelse.

Se lista her: 12 teser om hvordan kirka skal vinne folket tilbake

Sterke krefter i sving

Holte viser til medieoppslag som har vært om maktovergrep og misbruk av andres penger innad i kristne miljøer.

– I spørsmål som har med tro å gjøre, er det sterke krefter i sving. Dette setter spesielle krav til kompetanse og lederskap, ikke minst til hvordan man håndterer mennesker i sårbare livssituasjoner.

– Å være religiøs leder handler mye om kunnskap og personlig egnethet til å respektere grensene i andre mennesker, mener Holte.

– Dersom en person argumenterer med å ha Gud i sin egen bukselomme, så bør det ringe en varsellampe.

Sunn fornuft og åndelig skjønn

– Slik jeg forstår Simonnes, så maner han til sunn fornuft og åndelig skjønn, både hos kirkelige ledere og den enkelte troende. Dette er jeg helt enig med ham i, sier Holte.

Hun mener like fullt at åndelig varsomhet er lettere å praktisere innad i Den norske kirke, enn i frie menigheter på utsiden.

– Kirka har en mye bedre struktur med åpenhet, profesjonsutdannede ledere og tradisjon for kritikk enn små og lukkede miljøer der en karismatisk pastor er den store helten, sier Holte.

– Trenger nyansering

– Jeg synes generelt at det er gode råd Helge Simonnes kommer med, og jeg vil anbefale alle troende å legge det seg på minne, sier Erik Furnes (50), generalsekretær i Indremisjonsforbundet.

Indremisjon – Problemet oppstår når vi kristne lar fariseeren i oss få spillerom, for da pålegger vi mennesker å følge bud som Gud aldri har gitt, sier Erik Furnes. Foto: arkiv/IMF media

– Vi kan ha lett for å snakke lettvint og overfladisk i spørsmål der Bibelen selv har dype og brede svar, og vi kan være raske med å holde fram «seiershistoriene» på bekostning av alle skuffelsene og nederlagene, sier Furnes. Simonnes sine to første punkter trenger imidlertid betydelig nyansering, mener indremisjonslederen.

– Vi skal være frimodige med å holde fram hvordan Bibelen skal forstås i sentrale sannheter om Gud, menneskets tilstand, frelsen, konsekvensen av å forkaste Guds frelse og så videre. Bibelen er også tydelig i sin veiledning om hva som er synd, og altså er i strid med Guds gode vilje.

– Relevante og gode tips

– Disse Vær Varsom-punktene er relevante i forhold til debatter som har vært rundt kirka i det siste. De kan være en god påminnelse, både i kirka og andre steder. Dette er gode tips for å te seg ordentlig, som kan være nyttig for den enkelte, sier Sverre Støren (49), fylkesleder i Human-Etisk Forbund Møre og Romsdal.

Human-etiker – Vi har ekstra pågang av nye medlemmer når kirka diskuterer saker som støter mange ifra seg, som for eksempel homofile prester, sier Sverre Støren. Foto: Privat

Han biter seg ikke minst merke i punkt 7, om ikke å gjøre annerledestroende til fiender.

– Kirkens medlemmer spenner fra bokstavtro konservative til de som knapt tror. Da kan det være lurt og nyttig med debatt, sier Støren.

Han tror det er andre årsaker enn mangel på varsomhet som er årsak til frafallet i kirka.

– Det henger nok mer sammen med en generell sekularisering av samfunnet. I dag er de ikke-troende i flertall i Norge, sier Støren.

– Må klare å vekke folk

KrF-politiker: Simon Molvær Grimstad mener varsomhet er bra, men at kirken også må tørre å ta opp tema i kirkerommet som det ellers er vanskelig å snakke om. Foto: Nils Harald Ånstad

– Jeg tror en slik åndelig Vær Varsom-plakat vil gjøre de troende mer bevisst på å skille det som handler om ens egen personlige tro fra det som faktisk står i Bibelen, sier Simon Molvær Grimstad (23), KrF-politiker. Han tror Simonnes' 12 teser gir et godt utgangspunkt for å snakke om religion og egen tro, ikke minst når man står i ulike livskriser. Grimstad tar sterkt avstand fra «helvetesprofetier» og det å omtale menneskers personlige tap som «Guds straff».

– Simonnes har gode poenger om varsomhet. Men årsaken til frafallet i folkekirka handler også mye om språk, form og engasjement under gudstjenester, samt kirkens og prestenes evne til å fange opp det folk snakker om utenfor kirkerommet, både på godt og vondt. Det er ofte stor forskjell på hvordan eldre og unge prester klarer å «vekke» folk.

– Er allerede forsiktige

– Jeg synes en åndelig Vær Varsom-plakat for kirken og de troende er en ganske god tanke. Men behovet er større i frimenighetene enn hos oss i Den norske kirke, sier Ketil Hjelseth, leder i Spjelkavik sokneråd.

Spjelkavik Menighet En av landets største menigheter opplever økende konkurranse fra frimenigheter. Her soknerådsleder Ketil Hjelset. Foto: Staale Wattø

– Frimenighetene har ofte litt andre ledertyper, som selger en vare de ikke alltid kan stå inne for når det kommer til stykket, mener Hjelset.

– De som jobber innenfor kirken og ikke minst folk som går i kirken her jevnlig opplever jeg som veldig forsiktige. Vi er kanskje litt for forsiktige med å snakke om tro. Jeg deler her Simonnes ønsker om at vi kristne bør snakke enda mer om Jesus, men da på en varsom måte, mener Hjelset.

– Ellers tror jeg at årsaken til frafallet i kirken er fryktelig sammensatt. Kirka er under press fra både sekulariseringen og fra konservativt hold.